Lesing er en kompleks operasjon som krever mestring og utvikling av mange ulike språkferdigheter samtidig. Ny forskning fra Institutt for spesialpedagogikk, UiO, viser hva som må til for å knekke lesekoden og forstå det man leser.

Kort fortalt så handler skolen om å tilegne seg kunnskap gjennom å forstå innholdet i tekster gjennom muntlig informasjon. Tekstene blir mer og mer kompliserte etter hvert som elevene blir eldre. Å kunne lese godt og å forstå det faglige innholdet i undervisningen, er derfor avgjørende suksessfaktorer i skoleløpet.

Lesing bygges lenge før skolealder

Forskning viser at grunnlaget for lesing bygges lenge før skolealder. Hvilke forkunnskaper er det da som trengs for å kunne lese? Er det kanskje mulig å forutsi allerede i barnehagen hvilke barn som vil streve med lesing? Og hvordan kan barn som er i risiko for å streve med lesing hjelpes slik at de får en bedre start på skoleløpet enn de ellers hadde fått? Mange forskere rundt om i verden har forsket på ulike aspekter ved dette, men i denne studien har forskerne oppsummert og analysert resultatene fra de enkelte studiene.

Forskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Oxford, har gjort en kunnskapsoppsummering fra all forskning på feltet de seneste 15 årene. Den nylige publiserte artikkelen er en utvidelse av en rapport som først ble publisert i Campbell Collaboration i 2017.

Forsker på forskningsfunn

Hanne Næss Hjetland, postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk forklarer hvorfor dette er så viktig:

– Hvis vi skal kunne hjelpe barn som strever med lesing så tidlig som mulig, må vi vite hva som gjør at noen blir gode lesere og andre ikke.

Forskning handler om å fylle små kunnskapshull og en studie kan ikke dekke alt. Derfor er systematiske kunnskapsoversikter viktig fordi forskere ikke bare gir en oversikt over hvilke funn som finnes, men samler disse resultatene og analyser det videre, det forskere kaller for en meta-analyse.

– Vi prøver også å finne ut hvorfor forskere kommer fram til ulike resultater når de i utgangspunktet har sett på det samme spørsmålet. Man kan si at vi har forsket på forskningsfunn.

Etter søk i flere databaser og en grundig gjennomgang over forskningen på feltet, alt etter en streng internasjonalt anerkjent prosedyre, ble 64 studier inkludert fordi de fulgte språk- og leseutvikling til en gruppe barn over tid fra barnehage og inn i skolen.

Ellen Brinchmann, postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. (foto: Colvin, UiO)

– Siden vi ønsket å finne ut av hvilke ferdigheter som trengs for å utvikle gode leseferdigheter, var det viktig for oss å sortere ut studier som ikke hadde eksakte mål på nettopp det, presiserer Ellen Brinchmann, også postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk.

Mange ferdigheter som må spille på lag og utvikles

Enkelt forklart så handler gode leseferdigheter om å både kunne avkode og lese enkeltord, samt å forstå hva de ordene og setningene betyr.

Hjetland og hennes forskerkollegaer så på mange ulike ferdigheter i barnehagen og hvordan disse ferdighetene til sammen forklarer variasjonen mellom elevenes senere leseforståelse.

– Det som er slående med disse resultatene er at alle ferdighetene vi så på viste en moderat til sterk sammenheng med leseforståelse i skolen, sier Hjetland.

Ferdighetene som forskerne så på i barnehagen og som altså påvirker barnas leseforståelse i skolen var:

  1. Ordforråd. Ordforrådet vårt består av de ordene vi kan og hvor mye detaljkunnskap vi har om de ordene og begrepene.
  2. Grammatiske ferdigheter. Grammatikk deles ofte i morfologi og syntaks. Morfologi handler om de minste delene i språket som har egen betydning. Syntaks dreier seg om hvordan ord kan settes sammen til større enheter som fraser og setninger etter visse språkspesifikke regler
  3. Verbalt minne. Det vil si vår evne til midlertidig lagre og bearbeide informasjon
  4. Bokstavkunnskap. Gjenkjenning av det skriftlige tegnet (bokstaven) og bevissthet om at bokstaver har både et bokstavnavn og en språklyd.
  5. Fonologisk bevissthet. Fonologisk bevissthet er knyttet til bevissthet om ords lydstruktur. Altså om de språklydene vi har i språket vårt og bevisstheten om hvordan vi kan manipulere og skille ut de ulike språklydene i ordene. F.eks. Hvilke av ordene virus og hytte begynner på samme lyd som ordet video?
  6. Benevningshastighet. Det vil si hvor raskt og nøyaktig man kan navngi ord (f.eks. tall og bokstaver)

Dette gjenspeiler hvor mange ferdigheter som må spille på lag og utvikles for at vi skal kunne forstå innholdet i en tekst.

Forskerne gjorde deretter noen videre analyser med de mest sentrale ferdighetene: ordforråd, grammatiske ferdigheter, bokstavkunnskap og fonologisk bevissthet og avkodingsferdigheter (lesing av enkeltord). Det som er annerledes med denne undersøkelsen er at vi inkluderer resultater fra studier gjort i ulike land noe som nok spiller inn på resultatene.

– Vi skulle veldig gjerne ha undersøkt en mye mer sammensatt modell i artikkelen for å gjenspeile kompleksiteten i lesing, men dessverre så var det ikke nok informasjon om alle ferdighetene vi ønsket å se på i de inkluderte studiene, fortsetter Hjetland.

Hva betyr egentlig disse funnene?

Forskerne er opptatt av at ansatte i barnehage og skole skal kunne bruke forskningsfunnene i hverdagen. Både denne studien og andre studier gjennomført med norske barn peker på betydningen av språk i barnehagen.

Monica Melby-Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. (foto: Colvin, UiO)

For barnehageansatte har Monica Melby-Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, en oppfordring: barnehagen bør ha fokus på språk:

– Vi kan ikke ta for gitt at språkutviklingen «vil gå seg til» for 4-5 åringer som har et svakt ordforråd eller gjør mange grammatiske feil. Vi vet at for barn som har utfordringer med språk, har det god effekt med godt språkarbeid. Det vil for eksempel si å bruke mulighetene i hverdagen til å snakke med barna om hva som skjer, stille spørsmål mens man leser en bok sammen, og leke med språket. Dette må imidlertid skje systematisk og over tid. Dette har effekt både på språkforståelsen til barna i barnehagen og leseforståelse senere.

Til lærere og spesialpedagoger i skolen har forskerne også råd å gi:

– Siden våre funn peker på det brede språklige grunnlaget som trengs for å lese bedre, bør dette gjenspeiles i undervisningen, påpeker Melby-Lervåg.

Etter å ha gjort denne forskningsoppsummeringen vet forskerne nå mye om hvilke ferdigheter i barnehagen som har betydning for lesing i skolen. Men de fant også ut hva de ikke har nok dekning for å si noe om og hvilken informasjon som ofte mangler i rapporteringen av undersøkelser.

– Vi kan for eksempel ikke med denne studien si noe om hvor mye bakgrunnskunnskap en elev har om det temaet som teksten handler om, har å si for forståelsen, forklarer Hjetland. Det er ikke vanlig å ha med i undersøkelser som har fulgt barn fra barnehagen og over i skolen. Men fra forskning på eldre barn vet vi at dette også er viktig. Dette inspirerer selvfølgelig oss til å forske mer på temaet, avslutter Hjetland.

Litteraturhenvisninger

Hjetland, Brinchmann, Scherer, Hulme & Melby-Lervåg (2020): Preschool pathways to reading comprehension: A systematic meta-analytic review- I: Educational Research Review Online first, Open Access.