Podcast

Lærerrommet: ADHD og andre oppmerksomhetsvansker, hvordan hjelpe?

Kan de ikke bare «ta seg sammen»? Hvordan kan lærere og skole tilrettelegge for elever som strever innenfor spekteret av oppmerksomhetsforstyrrelser og selvregulering?

Skrevet av: Vigdis Alver

LÆRERROMMET: Å henge med både faglig og sosialt er ofte utfordrende for elever som strever med selvregulering og oppmerksomhetsforstyrrelser, som for eksempel ADHD. I denne episoden av podkasten Lærerrommet er gjestene spesialpedagog Lisbeth Iglum Rønhovde og høyskolelektor Kristian Øen.

Vanskene kan gi sammensatte utfordringer blant annet med konsentrasjon, og skolehverdagen for disse elevene er tema i episode 51 av podkasten Lærerrommet. Hør den direkte her:

Episode 51: ADHD og andre oppmerksomhetsvansker, hvordan hjelpe?

Episodens gjester er spesialpedagog/foredragsholder/forfatter Lisbeth Iglum Rønhovde og høgskolelektor Kristian Øen i pedagogikk ved NLA Høgskolen i Bergen.

Det faglige og det sosiale

– Det er vansker med å henge med, og få oversikt over hva som foregår både faglig og sosialt, sier Rønhovde når hun skal beskrive strevet disse elevene og barna ofte har.

Rønhovde sier konsentrasjonsvansker og problemer med å regulere seg selv kan henge sammen, men at det også ikke kan henge sammen.

– For en del elever så vil manglende selvregulering virke inn på konsentrasjonen ved at man spoler av, ikke klarer å viljestyre fokus og å holde fokus på det som viktig. Fokuset spoles over på alle andre ting. Viktig eller uviktige ting treffer hjernen med samme styrke, og det blir ikke forgrunn og bakgrunn. Avledbarhet blir et veldig sentralt begrep, forklarer hun.

Hun beskriver også elever som har god selvregulering både når det gjelder humør, temperament, i omgang med jevnaldrende og i sosiale settinger.

– Men de har et filter over evnen til konsentrasjon, i det å bli oppmerksom og å holde på oppmerksomheten. Og har ofte minneproblemer i tillegg slik at det glipper: Man husker ikke det man har lært, sier Rønhovde.

Det er store individuelle forskjeller. Utfordringene blir tydelig både i det faglige og i sosiale situasjoner for elevene det gjelder. Rønhovde sier ulike overganger gjennom hele dagen, store og små, og uforutsigbarheten i hverdagen er de to største vanskene de støter på.

Struktur og forutsigbarhet

Øen peker på at det er noen elevtyper som løftes fram som et ideal.

– Skolen i dag har økende krav om å være selvregulert og styre seg selv, sin egen læring og sitt humør, mener Øen.

– Hvis vi ser på hvordan mye av litteraturen definerer selvregulering, så pleier jeg å si at dette er nesten kjennetegnet på en del av utfordringene disse barna strever med. Det er klart at jo mer krav man stiller til å være selvregulert jo større utfordringer vil disse barna få, sier han.

Øen trekker fram at når den ytre strukturen, forutsigbarheten, forsvinner, så må man drive seg selv på mange måter.

– Alle situasjoner som er lite automatisert i skolen, er typiske utfordringer for disse elevene, mener Øen.

Han viser til at en matematikk-time med kjente krav å jobbe med i teorien kan være enklere å forholde seg til enn eksempelvis en klassens time der man skal diskutere og bli enige om noe, og strukturen er borte.

– Begrepet «kosekaoset» er når vi andre tenker at nå er det koselig og nå skal vi slappe av, så representerer det kanskje et kaos for en del av disse barn, for da forfaller strukturen, sier høyskolelektoren.

Foreslåtte artikler