Svært mange 9 – 18-åringer er på et eller flere sosiale medier. Hva medfører bruken og hva påvirker det, i klasserommet og hjemme?

LÆRERROMMET: Sosiale medier er for flertallet av skoleelever en naturlig del av livet, også blant 9-åringer er bruken høy. Hva bør lærere og foreldre være oppmerksomme på? Hør på podkasten Lærerrommet med lærer Stine Christensen Holtet, medieforsker Elisabeth Staksrud og psykolog Eirik Hørthe. Fotomontasje: Marianne Olsen Brøntveit

Dette er tema i episode 48 av podkasten Lærerrommet. Hør den direkte her:

Episode 48: Livet med sosiale medier

Denne episoden av Lærerrommet er spilt inn før korona-pandemien førte til nedstenging av skoler og samfunnet forøvrig.


Skadelig når?

Gjestene er professor/medieforsker Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo, psykolog Eirik Hørthe og Stine Christensen Holtet, lærer i osloskolen.

Det er en stor bruk av sosiale medier blant barn og unge i Norge. 90 prosent av landets 9 – 18-åringer er nå på ett eller flere sosiale medier. Blant de yngste, altså niåringene, bruker halvparten sosiale medier. Dette viser tall fra medietilsynet, og internasjonal forskning viser også et enormt omfang.

Medieforsker Staksrud sier det er mye positivt inn i dette, og at mange barn i Norge oppgir å være lykkelige på nett. Hun sier også at det er i den sosiale dimensjonen man ser at bruk av internett, sosiale medier og annen mobiltelefon-interaksjon kan lede til skade.

– Det som virkelig leder til alvorlig skade det er utestengelse, trakassering og digital mobbing. Og det i mye større grad enn det foreldre og lærere utrykker at de er bekymret for, sier Staksrud som står bak undersøkelsen EU Kids Online 2020 der 19 land deltar.

– Det at det er mange ulike tjenester på nettet gjør at vi også kan iscenesette oss selv på mange ulike måter, understreker Staksrud, og sammenlikner dette med de ulike rollene vi alle har i ulike situasjoner i livet ellers.

Relevante hjelpere?

Medieforskeren trekker fram viktigheten for barn og unge i å kunne få hjelp fra lærere eller voksenpersoner til å løse opp i de sosiale konfliktene, i misforståelser og kommunikasjon som går galt ute på nett, så det ikke blir til mobbing som blir alvorlig skade. Staksrud viser også til at digital kompetanse er svært viktig for å motvirke dette.

Samtidig viser funn i Staksruds forskning at lærere og andre voksne oftest ikke oppfattes som relevante hjelpere for digitale, negative opplevelser.

Christensen Holtet er lærer på barnetrinnet. Hun syes det er bedre å snakke om sosiale medier med elevene tidlig, enn å vise til en aldersgrense og si «det skal du ikke være på».

– Og det må være foreldreinvolvering. Skole og hjemmet må jobbe sammen. Det er utrolig viktig å ha om dette på foreldremøter jevnlig, sier Christensen Holtet.

– Vær tidlig ute

Læreren påpeker at utviklingen skjer hurtig, og at ting derfor fort kan bli bakpå hvis man utsetter en samtale med elevene.

Hun synes det er viktig at lærere sammen med foreldre har en bevissthet rundt hvordan man skal være og opptre på internett og i de sosiale mediene hele skolegangen. Det handler om å også få dette inn i undervisningen.
Det er for sent å starte med dette om elevene allerede har fått mange ulike opplevelser som det ikke er snakket om, mener Christensen Holtet.

– Hvis du tenker at «oi, er ikke dette litt tidlig?», da tenker jeg du er tidlig nok ute, mener læreren.

Psykolog Hørthe mener den tidlige eksponeringen for sosiale medier er spennende.
– Når man utvikler seg som person så er det en sosial prosess. For 50 år siden så var det kanskje en sosial prosess som skjedde i «den virkelige verden» mellom mennesker. Men nå er trenden mer at den utviklingen også skjer på digitale plattformer, sier psykologen.