Læringspraksis og metodikk som fungerer godt for barn og unge med synshemming. Rapport fra Statped og NTNU Samfunnsforskning.

Tittelen på publikasjonen er «Kunnskapsoversikt over forskningsfunn om læring hos barn og unge med synshemming».

Nødvendig med tilrettelegging

Tilrettelegging for barn og elever med synshemming er nødvendig for å sikre at de får fullt utbytte av læring og det sosiale livet i barnehage og på skolen. Voksnes rolle og holdning har stor betydning, og her er støttelærer og assistenters viktig.

Det er også viktig at eleven har oversikt over skoleområdet.

Synshemmede elever kan trenge mer tid enn sine klassevenner på ulike områder. Nok tid er kritisk, ikke minst for elever som både bruker visuell skrift og punktskrift.

Videre er det en utfordring å kunne legge til rette for at synshemmede elever kan ha nytte av undervisning som bruker visuelle læremidler, for eksempel pedagogisk programvare i ulike fag.

Hovedfunn

Organisering, støtte og kompetanse

Regelmessige møter med skolens ledelse, foreldre og elev er en viktig faktor for helheten i skoletilbudet. Synshemmede barn og unge opplever bedre læringsutbytte når klasselærerne har fått økt sin kompetanse om synshemming. Hvis klasselærer og støttelærer/spesialpedagog veksler mellom ansvaret for klasseundervisning og undervisning av eleven med synshemming, opplever de ofte å føle seg mer inkludert.  Flere funn om organisering:

  • Fysisk tilrettelegging er vesentlig for å realisere et inkluderende miljø.
  • Synshemmede elever kan oppleve å bli mer isolert hvis det er for tett kontakt med spesialpedagog og støttelærer tar rollen som klasselærer (faglærer).
  • Mange synshemmede elever foretrekker at undervisningen blir lagt til et fast klasserom, ettersom dette øker muligheten for at elevene bruker tilgjengelige læremidler og hjelpemidler.  

Inkludering i klassemiljøet

Synshemmede barn opplever inkludering når de får de samme ansvarsoppgavene som sine medelever, og de får bedre læringsutbytte når opplæringen skjer innenfor rammen av aktivitetene i det  ordinære klasserommet. Å være et selvfølgelig og fast medlem i klassen eller gruppen fremmer også sosial deltakelse på skolen.

Noen synshemmede elever profiterer på å få undervisning i smågrupper med seende medelever i blant annet mobilitet, dagliglivets ferdigheter og sosiale ferdigheter.

Flere funn om inkludering

  • Synshemmede barns samhandling med andre barn økte etter at det var satt i gang et opplæringsprogram om interaksjon for alle barn.
  • Blinde og sterkt svaksynte elever opplever mer inkludering når klassens læremidler er tilrettelagt for synshemmede. Når lærebøker finnes i punktskrift og tekster i punktskrift finnes i visuell skrift kan elevene følge samme undervisning.
  • Synshemmede barn og unge opplever å bli mer inkludert når medelever får lære punktskrift og lærerne bruker taktilt materiell for alle elever i klassen.
  • Synshemmede elever som mestrer lesing godt opplever at de er bedre inkludert i klassen enn svake lesere.
  • Ifølge synshemmede elever ligger nøkkelen til vellykket inkludering i de menneskelige egenskapene eller egnethet hos lærere.
  • Det oppleves som positivt at medelever trekkes med i opplæringen, dette innebærer også på de læringsområdene som inngår i utvidet læreplan for synshemmede elever.

Læringsmetoder

Viktige suksesskriterier for å lykkes med dobbel leseopplæring for synshemmede elever er foreldres holdninger, gode samarbeidsstrukturer i skolen og godt hjem-skole-samarbeid. Flere funn om læringsmetoder:

  • Mange synshemmede unge ser ut til å få større læringsutbytte når de får mulighet til å jobbe i dybden med prioriterte områder, enn at det er tilgang til mange læremidler eller variasjon i aktiviteter.
  • Synshemmede barn og unge opplever å bli inkludert mer i kroppsøvingsundervisning når lærer har fått økt sin kompetanse om tilrettelegging for synshemmede.
  • Kjennskap til, og kontakt med, andre elever som lærer punktskrift blir trukket frem som sentrale motivasjonsfaktorer for at synshemmede elever skal lykkes med punktskriftopplæringen. 

Litteraturhenvisninger