Raske bokstaver: Utnytt mulighetene!

I førsteklasser som går gjennom alle bokstavene før jul, ligger det store muligheter for en spennende lese- og skriveundervisning.

Tekst: Kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Rongved, Lesesenteret
Foto: Elisabeth Tønnessen

 Kristin Sunde (Foto: Elisabeth Tønnessen)

De siste årene har det foregått et taktskifte i begynneropplæringen i Norge. Stadig flere lærere har gått over fra å bruke lang tid på å gå gjennom alfabetet med førsteklassingene, til såkalt «raske bokstaver», hvor elevene blir introdusert for to eller flere bokstaver i uka.

Et viktig prinsipp bak rask bokstavprogresjon er at det gir elevene muligheter til å delta i meningsfulle lese- og skriveaktiviteter tidligere. Det vil si at elevene får lese tekster som barnebøker, nivådelte småbøker og aviser for barn, og at de får skriveoppgaver der de får uttrykke ideer, meninger eller fortelle om erfaringer i skrift.

En ny studie fra Lesesenteret viser imidlertid at lærere i klasserom med rask bokstavinnlæring ikke rapporterer at de setter av mer tid til elevenes egen lesing og skriving det første halvåret på skolen, enn hva lærere i klasser med sakte progresjon gjør. Dette overrasket forskerne.

– Vi hadde en hypotese om at elevene i klasser med rask progresjon fikk lese og skrive mer parallelt med bokstavinnlæringen, siden det er kjent at dette har mange fordeler. Men dette finner vi ikke i de klasserommene vi har undersøkt, sier Sunde.

Hun minner om at bokstavene jo ikke er så interessante i seg selv. Det er når de blir brukt til å kommunisere at de har verdi.

– Vi anbefaler at man gir elevene gode tekster og meningsfulle skriveoppgaver parallelt med at de lærer bokstavene. Dette har en verdi i seg selv for elevene, og er også veldig gode måter å lære å lese og skrive på, sier Sunde.

Tenk stort om mulighetene

Studien viser at i elever klasser med rask bokstavprogresjon riktignok jobbet mindre med å øve på delferdigheter, som å jobbe i arbeidshefter og skriftforming, før jul. Etter jul jobbet de tydeligere mer med meningsfulle skriveoppgaver. Det var imidlertid ingen forskjell i tid brukt på elevenes egen lesing.

Nå som lærere og elever skal i gang med andre halvår, er det tid for å ta en fot i bakken og legge en god plan, slik at man får mest mulig utbytte av undervisningen i klasser med rask progresjon, oppfordrer Sunde.

– For undervisningen fremover er det viktig å både følge elevenes utvikling av bokstavkunnskap og lesing, og å legge til rette for mye god lesing og skriving. Meningsfulle aktiviteter handler både om å ta utgangspunkt i elevenes interesser og det de er engasjerte i. Samtidig har læreren en viktig jobb når det gjelder å få elevene til å bli interesserte, sier hun.

Raske bokstaver skal ikke ta lang tid

En del lærere forteller at det å introdusere flere bokstaver i uka tar så mye tid at man ikke har rom for de meningsfulle lese- og skriveaktivitetene.

– Dette henger kanskje sammen med at mange fortsatt bruker litt lang tid på å introdusere bokstavene. Det er viktig å huske at anbefalingen er å bare bruke 10 til 15 minutter på å introdusere en ny bokstav, og så la elevene få jobbe med bokstavene gjennom meningsfylt lesing og skriving, sier Sunde.

Sunde har selv mange års erfaring som lærer på barnetrinnet, og er klar over at det tar tid å endre praksis. Allikevel oppfordrer hun skoler og lærere til å benytte seg av mulighetene for en annen type undervisning som raske bokstaver gir.

– Målet er jo å gi elevene en så god lese- og skriveopplæring som mulig. Da er det ikke nok å bare endre progresjonen. Snarere krever det faktisk en annen måte å tenke på, og det griper inn i mange deler av undervisningen, sier hun.

Ny praksis i begynneropplæringen

Mens noen har vært bekymret for om raske bokstaver blir for krevende for de elevene som strever, viser både forskning og læreres erfaringer mange fordeler. Elever i klasser med raskere bokstavinnlæring leser bedre i slutten av første klasse, og det er spesielt gunstig for de elevene som skårer lavest.

– Rask bokstavprogresjon gir gode muligheter til tilpasset opplæring, til å tidlig oppdage hvem som strever, og å repetere og sette inn tiltak tidligere i skoleløpet enn hva man har mulighet for med en langsom fremgang, sier Sunde.

Hun understreker at raske bokstaver ikke handler om å skynde seg gjennom alfabetet.

– Raske bokstaver gir læreren bedre muligheter til å repetere bokstavene flere ganger i løpet av året og til å tilpasse opplæringen til den enkelte. Det krever imidlertid også at lærerne følger elevene med jevnlig kartlegging og observasjon gjennom hele skoleåret for å sikre at alle elevene har en god utvikling. Målet er fortsatt at elevene skal ha sikker bokstavkunnskap i løpet av første trinn, understreker forskeren.

Vil du vite mer om raske bokstaver og god begynneropplæring? Les gjerne disse sakene:

Rask tilgang til bokstavene gjør at flere førsteklassinger blir gode lesere Førsteklassinger som får tilgang til alle bokstavene raskere, har mindre sannsynlighet for å ha lave leseferdigheter ved slutten av skoleåret, viser en fersk studie fra Lesesenteret.

Lykkes med meningsfull skriving i første klasse De fleste førsteklassinger bruker mest tid på å øve på bokstavene. Men i denne førsteklassen skriver elevene brev hjem flere ganger i uka. Å skrive meningsfulle tekster til ekte mottakere gir motivasjon og god læring, sier læreren, og hun får støtte fra forskere.

Hvordan jobbe med rask bokstavprogresjon? Senterleder Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret svarer på noen vanlige spørsmål om rask bokstavprogresjon.

Skriv brev til klassebamsen Mange førsteklasser har en egen klassebamse. Å skrive og lese brev til klassebamsen, er med på å gjøre skrivinga lekprega – også før elevene har lært alle bokstavene.

Tips til motiverende leselekser Det er stor forskjell på hvor langt første- og andreklassingene har kommet i leseutviklingen, og leseleksa bør være motiverende og lærerik for alle. Her er 8 ting du som er lærer bør tenke på når du velger leselekse til de yngste elevene.

Litteraturhenvisninger

Foreslåtte artikler