KRONIKK: Det er kjent at ruspasienter med generelle lærevansker har flere tilbakefall til rus og i større grad avbryter behandlingen. Likevel viser ny norsk forskning at mange pasienter med rusmiddelavhengighet har gått gjennom årevis av behandling og oppfølging uten å få en diagnose for sine lærevansker eller psykiske utviklingshemming.

Artikkelen er hentet fra Forskning.no

I sommer publiserte et forskningsmiljø fra Nederland en oppsummeringsartikkel om det vi vet om generelle lærevansker og samtidig rusproblematikk. I artikkelen går de hardt ut og kritiserer det internasjonale rusfeltet for å være sovende hunder. Av artiklene de har gjennomgått, er det kun tre som har studert generelle lærevansker og rus fra ståsted i rusfeltet.

En av disse studiene er vår. Den har gitt etterlengtet kunnskap om mennesker med rusmiddelavhengighet og generelle lærevansker.

Har strevd siden barndommen uten å bli oppdaget

I flere år har vi i Helse Fonna jobbet med et forskningsprosjekt om mennesker med generelle lærevansker i rusbehandling. Forskningen viser at så mange som 30 prosent av innlagte ruspasienter kan ha store generelle lærevansker, hvorav 8 prosent av så alvorlig grad at de havner i diagnosekategorien psykisk utviklingshemming.


Disse pasientene strever ikke med spesifikke områder som språk eller matematikk, men har en bred nedsatt funksjon som gir både vansker med å tilegne seg ny kunnskap og å generalisere ny lærdom. Konsekvensene av lærevanskene kan være svært negative i møte med rusbehandling. Blant annet viser vår og andres forskning at pasienter med generelle lærevansker har flere tilbakefall til rus i løpet av behandlingsperioden og at de avbryter behandlingen i større grad enn medpasienter uten lærevansker.

Vår forskning viser også at pasientene har strevd med lærevansker siden barneårene og at verken skole, barnevern eller psykisk helsevern har fanget opp og diagnostisert disse vanskene. Når de ble innlagt til rusbehandling fortsatte en å overse lærevanskene.

Skal vi kunne tilrettelegge behandlingen for disse pasientene er vi nødt til å ha metoder for å avdekke om en pasient har generelle lærevansker eller ikke.

I vårt forskingsprosjekt har vi derfor testet ut vurderingsskjemaet Hayes Ability Screening Index, som viste seg å være godt egnet for å skille om pasienter burde ha en videre utredning for lærevansker eller ikke. Vi kan derfor anbefale rusbehandlingsinstitusjoner å ta i bruk Hayes Ability Screening Index.

I tillegg vil vi oppfordre skole og behandlingsapparatet til å øke fokuset på tidlig identifikasjon av lærevansker.

Vi må gjøre det mulig for pasienten å lykkes

Med denne nye kunnskapen tilgjengelig må vi fortsette å holde oss våkne i rusbehandling i Norge. I de fleste undersøkelser av hvilke behandlingsmetoder som er effektive for rusmiddelavhengige eller mennesker med psykiske lidelser er mennesker med generelle lærevansker utelatt. Vi vet derfor lite om hvilke rusbehandlingsmetoder som kan være effektive for mennesker med generelle lærevansker.

Dette er helt klart et område som må forskes mer på. Man vet imidlertid en del om teknikker som kan øke læring hos mennesker med utviklingshemming, som kortere timer, flere repetisjoner, involvering av omsorgspersoner og bruk av visuelt støttemateriale. Slike teknikker kan tas i bruk umiddelbart i rusbehandling for å tilpasse behandlingen til mennesker med generelle lærevansker.

Når vi har kunnskapen, er det vårt ansvar å legge til rette for at pasienter med lærevansker og psykisk utviklingshemming kan lykkes i behandlingen.

Litteraturhenvisninger

N. Van Duijvenbode og J.E.L VanDerNagel. «A systematic review of substance use (disorder) in individuals with mild to borderline intellectual disability». European Addiction Research, 2019. doi: 10.1159/000501679

Kirsten Braatveit. «Intellectual Disability among in-patients with Substance Use Disorders». Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen, 2018.