Alle artikler

Klok bruk av teknologi i klasserommet kan gi elevene nye muligheter for meningsfull deltakelse i skoleaktiviteter. Det er erfaringen til skoleforskere som har fulgt tre ungdomsskoler hvor hver elev har egen PC.

Norske elever er veldig gode til å lese informasjonstekster på internett. Men det er ikke en sammenheng mellom mye PC-bruk på fritida, og god leseforståelse på nettet.

Mange har meninger og spørsmål om PC og nettbrett i skolen. Men digitalisering i skole og barnehage er ikke én ting, med enkle svar.

– Lesing er en kompleks prosess. For å forstå hva som skjer når vi leser på skjerm eller papir, må forskere fra flere områder søke kunnskap sammen, og beslutningstakere må ta kunnskapen på alvor, sier professor Anne Mangen.

Leseleksa er fast på de fleste ukeplaner på mellomtrinnet. Men hvordan bør man egentlig jobbe med tekstene elevene har i lekse? Start gjerne med å gi elevene en tekst som de uansett skal jobbe med – og lær fra engelskundervisningen, er førsteamanuensis Anne Hålands råd.

Elever i store kommuner er bedre lesere enn elever i små kommuner, også når det er tatt høyde for foreldrenes utdanning og elevenes sosiale bakgrunn. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016.

Norske 4.- og 5.-klassinger har blitt stadig bedre lesere, og ligger nå svært godt an internasjonalt. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016. – Dette er veldig bra, og viser at den systematiske satsingen på lesing har gitt resultater, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Hvordan utvikler håndskrifta seg hos barn som først lærer å skrive på tastatur? Det skal prosjektet DigiHand undersøke.

Klok bruk av teknologi i klasserommet kan gi elevene nye muligheter for meningsfull deltakelse i skoleaktiviteter. Det er erfaringen til forskere som har fulgt tre ungdomsskoler hvor PC-en er en del av skolehverdagen.

Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som får hjelp i tredje klasse. Det viser en kanadisk studie av rundt 200 elever med svært svake leseferdigheter.

Det er vanskelig å forutse hvordan barn vil utvikle ferdighetene sine gjennom barnehageårene, bekrefter to nye studier. De gir en påminnelse om hvor viktig det er å følge med slik at hvert barn kan få en god utvikling.

Flere voksne enn før har bekymringsfullt svake ferdigheter i lesing og hverdagsmatematikk, selv om grunnleggende ferdigheter har vært et satsingsområde på skolen og i voksenopplæringen. Opplæringstilbudene for voksne bør må bli bedre tilpasset enkeltpersonene, mener forsker ved Lesesenteret.

Det er en sammenheng mellom språk og sosial fungering hos norske barn helt nede i to-tre-årsalderen, viser Elisabeth Brekke Stangelands Ph.d.-arbeid. Dette er viktig kunnskap for alle som jobber i barnehagen, slik at vi kan fange opp de barna som strever, mener hun.

Forskere ved Lesesenteret er i ferd med å få verdifull kunnskap om den første lese- og skriveopplæringen i norsk skole.

Nordmenn mellom 16 og 29 år synes å ha svakere ferdigheter enn før i den type matematikk man trenger i hverdagen, til tross for skolereformer som har gitt lengre skolegang og nye læreplaner. Hvorfor har dette skjedd?

Gode observasjonsverktøy skal gi personalet kunnskap og erfaring, som de kan bruke i sitt daglige samspill med barna. Observasjon og kartlegging skal ikke være tidstyver i barnehagen, sier forskere ved Lesesenteret.

Hva er prinsippene bak rask bokstavprogresjon og hvor mange bokstaver bør elevene bli kjent med i uka?

Det er en spenning mellom hva elevene mener er kjernen i litteraturfaget, og hvordan litteratur faktisk undervises i norsktimene på skolen. Det viser en studie Aslaug Fodstad Gourvennec har gjort blant høytpresterende avgangselever i videregående skole.