Alle artikler

En løsning for å utjevne sosiale forskjeller og bedre folkehelsen i befolkningen er å satse på utdanning til barn tidlig i livsløpet. Trass i dette er mat og helse faget med færrest timer av de obligatoriske fagene i skolen, og faget med lavest formell fagkompetanse hos de som underviser.

Ifølge offisiell statistikk, var norske elevers gjennomsnittlige ferdigheter tilnærmet uendret i årene 2014–2021, basert på årlige nasjonale prøver. Omfattende analyser av simulerte data der sannheten er kjent, viser utvetydig at de offisielle tallene er misvisende.

I henhold til samfunnsfagets danningsmandat bør elevene utvikle en forståelse av digitaliseringens innvirkning på samfunnet. Ved å inkludere det digitale medborgerskapet i læreplanen i samfunnsfag burde man forvente at læreplanen legger tydelige føringer for dette.

Hvordan kan man arbeide slik at elevene utvikler både sin egen kritiske kompetanse og sin egen myndige kritiske stemme?

Denne artikkelen ønsker å bidra til å konkretisere hvordan det geografiske og det kritiske i læreplanen kan ivaretas gjennom en flerdimensjonal stedstilnærming. Elevene kan utforske steder som lokaliteter og arenaer for sosial samhandling og meningsskaping. Hvordan naturen former steder sammen med politiske, økonomiske og kulturelle prosesser over tid, er også sentralt i en utforskende geografiundervisning.

Et bredt bærekraftbegrep – som inkluderer kultur, verdier og natursyn – er viktig for å forstå hvordan den enkelte forholder seg til endring og kan bidra til endring gjennom demokratisk deltakelse.

Opplever lærere i kollektivt orienterte skoler med sterke profesjonelle læringsfellesskap høyere grad av profesjonstilfredshet, og har de bedre forutsetninger for å utøve god undervisningspraksis sammenlignet med lærere i skoler hvor det profesjonelle læringsfellesskapet er svakere?

Matematikkundervisning stiller krav til matematikkfaglig og matematikkdidaktisk kunnskap. Denne studien retter fokuset mot hvilke matematiske undervisningsutfordringer som er i fokus når lærere reflekterer over egen undervisning, og hvilke deler av den profesjonelle kunnskapsbasen de trekker inn i refleksjonene.

Bevis inngår som en del av et kjerneelement i faget i den nye læreplanen i matematikk for grunnskolen. Denne studien ser nærmere på hvordan kompetanser knyttet til arbeid med bevis fremkommer på trinn 1–10.

Denne studien undersøker hva fire lærere på barnetrinnet gjør når elevene leser stille. Stillelesing er en vanlig aktivitet i norske klasserom, men kunnskapen om hva læreren gjør i denne tiden og hvordan hun veileder faglig, er begrenset.

Hvilke utfordringer og muligheter ligger i tidlig fremmedspråkundervisning – og hva bør en mulig fremtidig struktur inneholde?

Funn i denne studien tyder på at tilpasset opplæring ikke kan studeres som et fenomen uavhengig av læringsfellesskapet som elevene inngår i. Utfordringen med differensiering er å forstå at den har en faglig og en relasjonell side.