Alle artikler

Mange elever vet ikke hva en høvel er, og enda færre kan bruke den. Manglende kompetanse blant lærerne, for store klasser og lite penger har ført til at færre lærer tresløyd.

Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge lærerne er på seg selv, og dette har betydning for både klassemiljøet og elevenes lesing.

En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvregulering, ordforråd og atferdsproblemer. Forskjellene ble synlige allerede i barnehagen, og økte utover skoleløpet. – Dette er svært bekymringsfullt, sier forskere.

Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne negative trenden ved å bli mer autoritative i møte med barn, sier Pål Roland.

Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førsteklassingers selvregulering. Nå har prosjektet fått 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

Forskerne foreslår flere pedagoger, rom som gjør det mulig å leke inne, og mer høytlesning.

I klasserommet er det ingen motsetnad mellom fagleg og sosial læring, syner ny forsking.

Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer naturlig overgang til skolen, mener forsker.

Ny bok om kritisk tenking i klasserommet hjelper læraren til å gjera elevane opnare og læra dei å argumentera for sitt syn.

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av fordelane ved å nytte «lekbasert læring» i småtrinna i skulen.

Er lærerstyrt lek egentlig lek? Det syns ikke nødvendigvis skolestarterne. Mer frilek i skolen vil kunne styrke klassemiljøet og fellesskapet, mener forsker.

Barna i førsteklasse ønsker seg mer leketid i skoletiden, spesielt inne. Det kommer frem i en ny rapport om seksårsreformen.

Barnehagelærerne synes det er vanskelig å møte kravene som myndighetene stiller til «skoleklare» barn. Det viser forskning fra Senter for profesjonsstudier ved OsloMet.

Forskjellene i prestasjoner øker gjennom skoleløpet og har også økt over tid.

Lærersamarbeid regnes som en viktig strategi for å utvikle lærerprofesjonalitet. En ny studie viser imidlertid at utviklingsarbeidet taper i forhold til mer løpende oppgaver i skolehverdagen.

I et nytt notat undersøker NIFU-forskere hvordan ressurser disponeres og grupper organiseres i grunnskolen.

Grunnskolene i Oslo er forholdsvis sterkt segregert sosialt, etnisk og økonomisk sammenlignet med andre byer i Europa. Forskere og myndigheter samarbeider for å gjøre noe med dette.

Mange strever med å lese. Men en ny metode gir håp. Det handler om å gi barna de rette utfordringene.

Den frie leken har fått mindre plass, og læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. Samtidig møter dagens seksåringer en mer variert skolehverdag der læreren tilrettelegger for både lek og læring.

De yngste barna i skoleklassen får nesten dobbelt så ofte en ADHD-diagnose sammenlignet med de eldste. Mest utbredt er bruken av ADHD-medisin blant barn som ble født for tidlig.