Alle artikler

En studie viser at videreutdanning i engelsk fører til at lærerne legger mer vekt på å bruke engelsk aktivt i undervisningen. De beveger seg også bort fra tradisjonell glosetrening, for heller å arbeide med nye ord og fraser i en naturlig, språklig kontekst.

Engelskspråklige medier bidrar til at førsteklassinger kommer til skolen med ulike forkunnskaper i engelsk, og for læreren kan det være utfordrende å få tak på hva førsteklassingene kan. Med en hånddukke skapes det en autentisk kommunikasjonssituasjon der barna får utfolde seg og samhandle på engelsk.

Søkningen til språkfag i lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo gjorde et byks i år. Hele 40 % flere lektorstudenter enn i fjor ville studere engelsk, og godt over 20 % flere ville ta fremmedspråk og nordisk.

Engelsk er et kjernefag i norsk skole. Så hva skjer når ungdommer kommer til Norge med lite tidligere engelskopplæring, men likevel vurderes i engelsk etter samme kriterier som medelevene? En ny studie belyser en videregående skoles møte med et språkpolitisk hull.

I et tverrfaglig prosjekt forsøkte man å gi en gruppe elever i videregående skole en større bevissthet om at måten de oppfatter verden på, er avhengig av kulturen de er en del av. Gjennom å se forskjeller har de også et bedre grunnlag for å samarbeide og delta i samfunnslivet.

Hva det vil si å være høflig, er en del av læreplanen for engelskfaget. Men når man skal definere høflighet, så ender man lett opp i generaliseringer og stereotypier.

En av skolens viktigste oppgaver er å utvikle elevenes skrivekompetanse, noe elevene trenger for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. En videostudie har undersøkt hva som kjennetegner skriveundervisning i engelsk på ungdomstrinnet.

Det flerspråklige perspektivet er viktig også i grunnskolens engelskundervisning. Her presenteres ti undervisningsforslag som kan brukes i klasserom der elevene har mange ulike morsmål. Oppleggene krever ikke spesiell språkkompetanse av læreren, ut over norsk og engelsk.

Fagfornyelsen vektlegger nye sider ved engelskfaget, der elevenes interesser og mulighet til selv å utforske språket er blitt viktigere. En utfordring for skolen blir å komme fram til en felles fortolkning og forberede kollegiet til læreplanens nye krav.

Læreplanens overordnede del fastslår at det kan være verdifullt for elever å bruke flerspråklighet som ressurs i skolen. En god begynnelse kan være å finne ut hvilke språk dine elever kan, ut over norsk og engelsk.

Elevers flerspråklige bakgrunn blir i liten grad tatt hensyn til i engelsk som tredjespråk, selv når læreren har relevant videreutdanning. Derfor bør forskriften for særskilt språkopplæring revideres, slik at den blir mer i tråd med kommende læreplan.

Ungdom som spiller mye dataspill, blir bedre i engelsk. Fritidsinteresser er avgjørende for leseferdighetene. Alle forteller at det er engelsk på fritiden som har gjort dem til gode lesere – og den årsaken som kommer tydeligst fram, er online gaming.

Engelsk programfag har vært for opptatt av innhold. Ved å legge større vekt på tekstproduksjon og ved å utnytte fagets muligheter til fordypning, vil faget i større grad kunne forberede elevene til arbeid og studier.

Yrkesretting skal bidra til at elever på yrkesfag erfarer hvordan og hvorfor engelsk er relevant for dem. Men yrkesrelevans er ikke nok. Engelskfaget må også ha samfunnsrelevans, ungdomsrelevans og individrelevans for elevene.

Nye læringsstøttende prøver i engelsk gjør det mulig å følge elevers utvikling gjennom det første året i videregående skole. Prøvene omfatter lesing, lytting og bruk av engelsk.

Norge var tidlig ute med å innføre engelsk på 1. trinn. Men etter 20 år med engelsk for seksåringene har man i liten grad undersøkt hvilke praksiser som preger engelskundervisningen og om disse er læringsfremmende.

I læreplanen presenteres engelsk som et verdensspråk vi trenger i møte med mennesker fra andre land. Samtidig skal lærere sørge for at elevene bruker «sentrale mønstre for uttale». I en studie er videoopptak av engelsklæreres uttaleundervisning analysert sammen med et forslag til sentrale mønstre i engelskuttale.

Læreplanen i engelsk er vag når det gjelder uttale, men siden kommunikasjon står sentralt i formålet for engelskfaget, kan man tenke seg at det viktigste er at uttalen er forståelig. En studie har undersøkt hva utlendinger synes om uttalen vår.

Utvikling av elevenes språkferdigheter er sentralt i engelskfaget, og det vil være nærliggende å tenke at færre elever i klasserommet gir mulighet for økt differensiering. En videostudie har undersøkt hvordan engelskundervisningen differensieres i delingstimer og mestringsgrupper.

I små fag med få timer kan det være vanskelig å få til gode formative vurderingspraksiser, og det kan skape konflikt mellom elevers og læreres oppfatninger av hvordan dette skal praktiseres. Men det fins tiltak som kan minske motsetningene og føre til en mer formativ vurderingspraksis.