Alle artikler

Dei sosioøkonomiske skilnadane i skulen er svært resistente og overlever satsingar og program. I denne artikkelen spør artikkelforfattaren om det dermed er slik at skulen kan frikjennast i arbeidet med å gjere skilnadane mindre? Eller er det slik at skulen gjennom sine kulturar og sin arbeidsmåte umedvete forsterkar og attskapar desse skilnadane?

Denne artikkelen handler om bekymringsfullt skolefravær. Artikkelforfatteren velger å benytte dette begrepet framfor det mye brukte begrepet skolevegring. Hun mener begrepet vegring om fraværsproblematikk i skolen oppleves som for snevert når man står overfor en så mangesidig utfordring.

I eit kunnskapssamfunn er utdanning ein sentral inngangsport til arbeidslivet. Fråfallsproblematikken i vidaregåande opplæring skapar politisk uro, og i seinare tid er det sett inn fleire nasjonale system- og individretta tiltak for å auke gjennomføringsprosenten. Føremålet med denne artikkelen er å sette søkelyset på nokre sentrale faktorar som kan gi elevar med åtferdsvanskar meistringsopplevingar slik at dei trivst på skulen. For å få til dette er det nødvendig at elevane si stemme vert høyrd.

Nyere forskning viser en klar sammenheng mellom bruk av digitale kommunikasjonsverktøy, søvn og skolevansker. Forfatteren av denne artikkelen, som er lærer og spesialpedagog i den videregående skolen, opplever at mange fagvansker har sammenheng med søvnmønsteret til eleven. Hun mener at kampen for å ta søvnen tilbake er en av de viktigste vi står overfor i dagens skole. Og kanskje den vanskeligste. Og hvem skal ta den?

Denne artikkelen omhandler en studie basert på intervju med 20 ungdommer som har fullført 10. klasse i spesialskole. Hensikten med studien var å se nærmere på hvordan ungdommene trivdes faglig og sosialt på spesialskolen, og hvorvidt de opplever undervisningstilbudet som relevant for de krav og forventninger de har møtt i videregående skole. En av konklusjonene i studien er at ungdommene etterlyser tettere oppfølging også i videregående skole tilsvarende det de fikk på ungdomstrinnet.

Noen barn og unge er borte fra skolen, eller er på skolen uten å delta i undervisning. Dette skjer uten gyldig grunn som for eksempel sykdom eller store sosiale problemer. Fraværet skjer også etter elevens eget valg og ønske; foreldre eller andre hindrer ikke eleven i å gå på skolen. Denne artikkelen drøfter ulike betegnelser på denne atferden.

Denne artikkelen oppsummerer et pilotprosjekt gjennomført i grunnskolen på niende klassetrinn. Hensikten med undersøkelsen var å få vite mer om elevers erfaringer med opplæring i og bruk av digitale fortellinger.