Alle artikler

Mangel på fullført utdanning er en av flere faktorer som bidrar til at unge havner utenfor arbeidslivet. Hva opplever ungdom i risiko for utenforskap har bidratt til økt deltakelse i videregående opplæring?

Skolefravær hænger tæt sammen med skoleoplevelser i relation til lærerne, kammeraterne og det faglige, hvor problemer i alle tre skolekontekster øger risikoen for fravær.

Et viktig spørsmål i forbindelse med alternative opplæringstilbud er deres forankring i arbeidslivet. Forskning fra andre land viser at alternative opplæringstilbud står i et spenningsfelt mellom økonomiske og sosiale hensyn.

Betydningen av medvirkning i valg av studieretning og for motivasjon til å gjennomføre videregående opplæring

Systematiske forskjeller mellom elevgrunnlaget i ulike skoler omtales som skolesegregering. Et sentralt spørsmål i forskningen om skolesegregering er om, og eventuelt hvordan, elevsammensetningen påvirker læringsmiljøet og skolens kvalitet.

Både i arbeids- og samfunnslivet har det i flere år vært uttrykt stor bekymring over at mange ungdommer ikke greier å gjennomføre det videregående utdanningsløpet, og da særlig innen yrkesfaglig utdanningsretning.

Elever som strever med skolevegring, utgjør ikke en homogen gruppe. Til felles har de at de engster seg for å være på skolen, og ofte blir sittende hjemme over måneder og år uten undervisningstilbud. Er det kjønnsforskjeller innad i denne elevgruppen med hensyn til hvordan de møtes av hjelpeapparatet?

Det er økende tilstrømning til uføretrygd, særlig blant unge. Vi drøfter mulige årsaker til dette, og reiser spørsmål om vi har for lett for å ty til en sykdomsforståelse av de personlige utfordringene mange ungdommer møter.

Artikkelen gir innblikk i liva til eit utval unge menneske som, trass vanskar undervegs, alle er i ordinært arbeid. Dei tok til på yrkesfag midt på 1990-talet og er følgde over ein periode på 20 år.

Forsøksordningen med NAV-veiledere i videregående skole er en nyere ordning hvor det ble etablert et formelt samarbeid mellom videregående skoler og NAV for å hjelpe utsatte elever. Vi undersøker om ordningen har bidratt til å holde flere elever lengre i videregående skole og redusert andelen som er inaktive.

Studien er basert på dybdeintervju av femten kvinner med minoritetsbakgrunn gjennomført over en periode på to år. Kvinnene er mellom 36 og 49 år, og alle har en datter og en sønn som er elever i grunnskolen eller videregående skole.

Artikkelen gir ny kunnskap om korleis frontlinearbeidarar og arbeidsgivarar forklarar og forstår arbeidsinkludering av utsett ungdom, og om sentrale kjenneteikn ved prosessane som kan oppstå på arbeidsplassane.

Hvordan  påvirker utvalgte faktorer sannsynligheten for å falle fra sitt første påbegynte studieløp i høyere norsk utdanning? Denne artikkelen ser på hvilke effekter ulike former for sosial integrasjon/tilhørighet og studentenes evne til å sette seg mål og forplikte seg til å nå dem, kan påvirke beslutningen om å avbryte sin første påbegynte utdanning.

Gutter og overgrepsproblematikk må inn som tema i skolen på lik linje som jenter og overgrepsproblematikk. Kunnskap er vanligvis det beste middelet mot tabuforestillinger og fordommer, og det er derfor også et stort behov for mer omfattende forskning rettet mot gutter og overgrepsproblematikk.

Gjennomføring av videregående opplæring blant jenter i barnevern er en utfordring, men karakterene har  ikke nødvendigvis noe med det å gjøre.

Gutter fremstilles ofte som skoletaperne i dagens utdanningssystem. I denne artikkelen ser vi på noen av hovedtemaene i debatten rundt kjønn og skole, samt hvilke konsekvenser denne kan ha for guttene og jentene i skolen.

Kva er viktige kvalitetar og eigenskapar hos hjelparar som skal bistå i inkludering av sårbar ungdom i utdanning og arbeidsliv? Denne artikkelen analyserer og peikar på framgangsmåtar og oppfølgingsformer som kan brukast for å hjelpe ungdommar i overgangen til vaksenlivet.

Praksiskandidatordningen er en vei til å fullføre videregående utdanning for en gruppe med lav sannsynlighet for å fullføre videregående. Den bidrar også til å utjevne sosiale forskjeller blant hvem som fullfører videregående opplæring.

Utsatt ungdoms framtidige muligheter på yrkesfag avhenger mye av hvordan problemet med lave skolekarakter blant disse ungdommene blir løst. Det er likevel viktig å ikke overse at også andre sider ved yrkesfagopplæringen kan være problematisk for disse ungdommene.

Aldri før har så stor andel av hvert ungdomskull gjennomført videregående på så kort tid som i dag. Likevel er det økende bekymring over stabile frafallstall. Er det på tide å utvide normalitetsbegrepet med hensyn til når i livet vidergående skal foregå?