Alle artikler

Den teknologiske utviklingen og endringene i elevsammensetningen gjør at man nå bør revurdere bruk av oversettelse innenfor språkopplæringen. To flerspråklige engelskklasser er blitt observert for å avdekke holdninger til oversetting og hvilke strategier som blir brukt.

Verb kan være vanskelige å lære for elever med norsk som andrespråk, fordi mange av ordene har et usikkert meningsinnhold. En mulig vei å gå kan være å systematisk undersøke elevenes forståelse av de vanligste verbene og verbuttrykkene.

Hva sier elevene, og hva kan vi lære av det?

Mange elever påstår at de ikke riktig «kan» fremmedspråket som de har lært seg i skolen. Analyser av samtaler mellom elever i videregående skole viser hvordan elevene støtter hverandre i å undervurdere egen kompetanse i fremmedspråk. Funnene forklares med at elevene i sine samtaler med medelever ønsker å unngå å bli tillagt en akademisk identitet.

Det finnes knapt en lærer som ikke har hørt om vurdering for læring (VFL). Men hva betyr det egentlig, hvordan forstår lærere og elever VFL og hvordan praktiseres det i en travel hverdag? Selv om denne artikkelen tar for seg skrivevurdering i engelskfaget i ungdomsskolen, er temaet likevel relevant for andre trinn/nivåer og andre språkfag.

I Norge begynner alle elever nå med engelsk som fag allerede på første trinn i småskolen. I denne artikkelen vil jeg ta for meg to spørsmål: Hva er argumentene for å starte med engelskundervisning allerede på småtrinnet, og i hvilken grad greier norsk skole å utnytte potensialet i tidlig start med engelsk? Selv om jeg spesifikt tar for meg engelskfaget og første trinn, er det jeg tar opp svært relevant også for andre språkfag, og for andre aldersgrupper.

Barn elsker fortellinger; barn nyter å bli lest for; barn tiltrekkes av bilder; barn vil gjerne fortelle; barn lytter til språklig rytme; barn leker med ord og uttrykk. Alle disse viktige sidene ved språkopplæringen ligger tilgjengelige i billedbøkene. Billedbøker er trolig den beste ressursen språklæreren kan ta i bruk i begynneropplæringen av et nytt språk.

Det er en klar sammenheng mellom det å være en god leser og det å ha et godt ordforråd. Her gis konkrete eksempler på hvordan anerkjente prinsipper i engelsk fagdidaktikk kan brukes av språklærere i arbeidet med å utvide elevenes ordforråd. De praksisnære eksemplene som presenteres i denne artikkelen, er hentet fra undervisning i engelskfaget.

Stadig fleire studiar dokumenterer at det er verd å bruke tid på læringsstrategiar i framandspråkundervisninga. Studiane om den positive effekten av strategiundervisning har til felles at dei tilrår ei strategiundervisning som er inndelt i fasar. Her blir det gitt eksempel på korleis ein slik tenkemåte kan bli teken i bruk i praktisk undervisning.

Det fins ingen vei utenom grammatikken for den som skal lære språk. Men grammatikkundervisningen kan være bedre enn sitt rykte. Og alternative måter å undervise grammatikk på ser nå ut til å ha fått innpass i norske lærebøker.

For engelsk- og fremmedspråksopplæringen handler det om å gi elevene en helthetlig og meningsfull skriveundervisning som går utover det å ensidig fokusere på grammatikk og utvikling av ordforråd.

Resultatene i denne studien tyder på at det ikke finnes noen enhetlig forståelse av begrepet praktisk tilnærming blant norske fremmedspråklærere. Lærerne forbinder først og fremst praktisk tilnærming med bruk av målspråket, særlig muntlig, gjerne i såkalte turistsituasjoner og med innslag av digitale verktøy samt lek/spill og taktile aktiviteter.