Alle artikler

Barnebytte og obligatorisk undervisning i minoritetsspråk er bare noe av det østeuropeere har gjort for å trosse ideen om én nasjon – ett språk.

– Grammatikkundervising blir brukt som eit botemiddel mot lita erfaring med språket, seier Sigrunn Askland. Ho har tatt doktorgrad på grammatikkundervising i norsk skule.

Har vi en dominerende hjernehalvdel? Bruker vi hele hjernen? Kan vi trene hjernen til å bli smartere? Er vår evne til å lære kun nedarvet?

– Utdanningsforskere har vært med på å skape og opprettholde feilaktige forestillinger om romers utdanningssituasjon, sier Solvor Mjøberg Lauritzen.

Minoritetsspråklige barn som har et godt ordforråd på morsmålet, utvikler det norske ordforrådet sitt raskere. I tillegg hjelper det å ha flere bildebøker hjemme.

Hva sier elevene, og hva kan vi lære av det?

En spillorientert språklærings-«app» til bruk i videregående skole viste seg å gi økt elevengasjement og bedre tilpasset opplæring.

Hver tredje elev i norsk grunnskole snakker et annet språk i hjemmet. Men denne språkkompetansen utnyttes ikke i skolen.

Det finnes knapt en lærer som ikke har hørt om vurdering for læring (VFL). Men hva betyr det egentlig, hvordan forstår lærere og elever VFL og hvordan praktiseres det i en travel hverdag? Selv om denne artikkelen tar for seg skrivevurdering i engelskfaget i ungdomsskolen, er temaet likevel relevant for andre trinn/nivåer og andre språkfag.

I Norge begynner alle elever nå med engelsk som fag allerede på første trinn i småskolen. I denne artikkelen vil jeg ta for meg to spørsmål: Hva er argumentene for å starte med engelskundervisning allerede på småtrinnet, og i hvilken grad greier norsk skole å utnytte potensialet i tidlig start med engelsk? Selv om jeg spesifikt tar for meg engelskfaget og første trinn, er det jeg tar opp svært relevant også for andre språkfag, og for andre aldersgrupper.