En av fem nordmenn lytter daglig til podkast, både de som underholder og de som gir innsikt. Hvordan kan mediet brukes i undervisning?

Podkast er redigerte lydprogrammer som distribueres på internett. Siden 2015 har populariteten vokst enormt, også blant podkastene med faglig innhold.

Ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning brukes podkast i undervisningen på ulike måter. Mediet er godt egnet til bruk i undervisning dersom studentene og elevene bruker det dialogisk.

Flerspråklighet rett i øret

På Mi Lenga-programmet, for eksempel, der lektorstudenter undersøker flerspråklighet i ulike fag, har koordinator og førsteamanuensis Joke Dewilde drevet Mi Lenga-podden siden 2020. Dewilde har intervjuet både eksperter på flerspråklighet i utdanning og studenter om funn fra masteroppgaven.

Også studentene på programmet har formidlet egne erfaringer. Lektor- og Mi Lenga-studentene Cecilia You og Kirusanth Ramachandran tok initiativ til og laget en egen podkast-episode der de reflekterer rundt opplevelser med flerspråklighet fra eget liv, i lærerutdanningen og i arbeidet med egne masteroppgaver.

─ Podkast er en fin måte å la elevene uttrykke seg på, forteller You.

Hun fremhever at det er fint å variere litt i undervisningen, og å la elevene lage noe, men at det krever at elevene får litt opplæring og tips.

Nyttig med egen erfaring først

─ Bruk av podkast i undervisning krever trygge rammer. Kanskje er det bra hvis bare læreren hører på episoden først, for da tror jeg elevene ikke tenker så mye på at alt må være perfekt, poengterer Ramachandran.

─ Formatet har potensial også for lærerstudentene ved at de får mulighet til å komme med egne erfaringer og refleksjoner, og kanskje korrektiver, til hvordan flerspråklighet undervises i lærerutdanning, poengterer Dewilde.

Podkast kan brukes for å forbedre muntlige evner.

– Det er derfor nyttig med førstehåndserfaring med sjangeren når de selv skal veilede elever å lage egne podkaster, forteller førsteamanuensen videre.

─ Bruk av podkast i undervisning krever trygge rammer

Gode samtaler i studio: – Podkast åpner for en mer uformell formidling av fag, fremhever Marte Blikstad-Balas og Joke Dewilde (foto: S.R. Nielsen/ ILS)

─ Podkast skaper et rom for dialog

─ Podkast er en «lavterskelteknologi» og kan kobles til ulike former for samarbeid, samhandling og det å skape noe sammen. Da kan podkast fungere også som et dialogisk rom, forteller Andreas Lund.

─ Et begrep som vi ofte møter i forskningen er «studentaktiv læring». Podkasten gjør det mulig for studenter å kommentere og påvirke sitt eget læringsforløp, emner og studieprogrammer, forteller professoren.

Professoren refererer til funnene i en artikkel han har bidratt til, og som bygger på doktoravhandlingen til Lisbeth Carson, i samarbeid med Magnus Hontvedt. Begge ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Lund nevner eksempler på podkaster der studenter deler erfaringer, arrangerer paneldiskusjoner, og diskuterer fag, pedagogikk, lærerprofesjonen og hva slags lærere de ønsker å være.

– Podkasten gjør det mulig for studenter å kommentere og påvirke sitt eget læringsforløp, emner og studieprogrammer

Realfag i podkastformat

Blant lærerstudenter i naturfag brukes podkast for å reflektere rundt fagstoffet og formidle forståelse til medstudenter.

Ledet av førstelektor Ketil Mathiassen lager studentene Scipod (Science podkast), der studenter leser det samme kapittelet i en utvalgt bok i studielitteraturen og diskuterer teksten. Deretter legges opptaket ut for de andre studentene på kullet.

─ Vi er kjent med at mange studenter setter stor pris på fagstoffet de møter, mens andre studenter kan oppleve det samme fagstoffet som komplisert og meningsløst, sier Mathiassen. Skal det være slik? spør han.

─ Hensikten med en slik podkast er at studentene ikke blir alene om å tolke innholdet i fagstoffet når de leser, understreker han videre.

─ Vi måtte virkelig jobbe med, og forstå fagstoffet for å kunne lage en podkast, og det skapte læring hos oss. Det var også sosialt og hyggelig, vi ble bedre kjent med medstudenter, uttaler lektorstudent Johanne Stølen.

Ingen vits i å huske alt

Hennes medstudent Anne Hukkelberg fremhever et annet aspekt ved prosessen:

─ Under opptak var vi litt for fokuserte på å formidle på en ryddig måte og å huske på å si alt, slik at refleksjonene og diskusjonene ikke ble like gode.

Likevel fikk jeg gjennom prosessen i forkant av selve innspillingen reflektert mer over fagstoffet og satt det inn i ulike sammenhenger, sier Hukkelberg videre.

– Formatet gir meg som lærer muligheten til å sette meg inn i studentenes forståelse av fagstoffet og bruke det som utgangspunkt for egen undervisning, sier Mathiassen.

Han fremhever at formatet er egnet for andre fagmiljøer også:

– Bruken av podkast på en slik måte burde alle fagmiljøer ved UiO kunne ta i bruk slik at studentene ikke blir alene om å utvikle forståelse av studielitteraturen, argumenterer førstelektoren.

– Podkast gir meg som lærer muligeten til å sette meg inn i studentenes forståelse av fagstoffet og bruke det som utgangspunkt for egen undervisning

─ Egnet for refleksjon og utvikling

Andreas Lund forteller videre at studier viser at studentene selv verdsetter podkast som medium for refleksjon og utvikling, som en mulighet for å posisjonere seg til et fremtidig yrke og ha et tydelig fremtids- og endringsperspektiv.

─ Podkast er et «horisontalt medium» uten klart hierarki, her opptrer studenter, lærere, elever og akademia relativt likestilt, avslutter Lund.

Litteraturhenvisninger

Carson, Lisabeth; Hontvedt, Magnus & Lund, Andreas (2021). Student teacher podcasting: Agency and change. Learning, Culture and Social Interaction.