Alle artikler

En ny studie fra Læringsmiljøsenteret viser stor variasjon i undervisningsstøtten til elever på ungdomstrinnet. Resultatene indikerer at kompetanseutviklingstilbudet innen lederskap i klasserommet må videreutvikles og differensieres.

Ønsket om å bli dyktigere til å hjelpe og støtte elevene er den viktigste grunnen til at lærere vil engasjere seg i utviklingsarbeid i skolen.

Å gjøre noe som gir mening, er viktig for god psykisk helse. Elevene i klasserommet kan ha ulik type motivasjon, og læreres kunnskap om dette kan bli avgjørende for elevenes utvikling.

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie av hvordan læreren påvirker engasjementet hos elevene.

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmiljøsenteret.

Det er utfordrende å være lærer når klassen er preget av store disiplinproblemer og elevene ignorerer instruksjoner. Men det finnes tiltak som kan endre kaotiske klasserom til gode læringsmiljø.

Forsking: Lærarar i Noreg er generelt dyktige til å utvikle positive læringsmiljø og organisere undervisninga i klasserommet. Men det kan vere tenleg å rette meir merksemd mot å vidareutvikle støtta lærarar gjev til fagleg læring.

Sensitivitet betyr følsomhet, evne til å fange opp signaler og å respondere på dem. Positiv lærersensitivitet er lærerens følsomhet for og evne til å respondere på enkeltelevenes og klassens behov.

CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidande dialogar.

Hva skal skolen gjøre når en klasse har kommet ut av kontroll? Snumetoden kan få den på rett kjøl.

Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan optimalisere undervisning ved å manipulere, orkestrere og koreografere kva type interaksjon elevar får oppleve i klasserommet, det er det vi studerer.