Alle artikler

Skolehagen er på vei tilbake. Skoleelever har godt av å arbeide praktisk, men hvis hagen skal bli et bra sted å lære, trengs det både system og penger.

Klimaendringer skader barns skoleresultater verden over, viser UiO-forskere i en ny studie i tidsskriftet Nature Climate Change.

Raske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad. Utdanning kunne derfor spilt en helt sentral rolle for å få til gode klimaomstillinger.

I norske barnehagar skal berekraft vere eit gjennomgåande tema og verdigrunnlag. Men barna lærer ofte berre å rydde avfall, viser forsking.

Ombruk er en grunntanke bak nye Voldsløkka skole og kulturstasjon. Elever bidrar inn i forskningsprosjektet ARV gjennom kunstprosjektet.

Norske ungdommer fra hele landet og på tvers av sosial tilhørighet peker på Greta Thunberg som forbilde og inspirasjonskilde for klimaengasjement.

Hvorfor har de samme tiltakene så ulik effekt på forskjellige skoler? Svaret har mye å gjøre med lokalmiljøet og lærernes egne forventninger.

Ved å kople nitti samfunnsøkonomi-elever sammen med to klimaforskere, tretti bedrifter, et innovasjonsdistrikt, Finans Norge og et bibliotek håper Alfredo Jornet Gil å støtte lokale krefter i å endre vanene våre i bærekraftig retning.

Tverrfagleg arbeid krev endå meir tid, samarbeidsevne og nytenking enn forskarane var budde på. ─ Studentane i studien var vel så opptatte av å finne ut av det tverrfaglege som å sette seg inn i korleis berekraft er ei utfordring i samtida, fortel forskar.

Elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik for klimaet. Mye er sagt om hvordan foreldre og lærere bør møte dette engasjementet. Men hva sier de unge selv?

I et helt nytt undervisningsopplegg skal elever i videregående skole utvikle plattformer som kan samle inn havdata som saltinnhold, temperatur, bølger, vindforhold. Data som elvene samler inn skal brukes i forskning hos SINTEF og NTNU.

Det var én av tingene ungdomsskoleelevene lurte på da de fikk møte forskere fra UiT og Framsenteret for å lære om forskning på plastforsøpling av havet.

– Vi har kunnskap om hva som skaper klimaendringer og vi vet hva vi må gjøre for å løse en del av problemene. Likevel skjer det ikke nok, forteller Alfredo Jornet Gil. Hvordan kan skolen legge til rette for et mer bærekraftig samfunn?

Hvert år kaster hver og en av oss over 40 kilo mat. Samtidig er det kun fire av ti lærere som underviser i mat og helse som har utdanning i faget. – Et stort paradoks, sier ernæringsforsker.

Uteskole og pedagogisk arbeid utendørs er en viktig og reell mulighet for skoler og barnehager i en hverdag preget av koronavirus og smittevern.

Kunst og litteratur gir oss innsikt i hvordan mennesker forholder seg til klimakrisa. Med det kan vi bedre forstå veien til handling, mener forskere.

Ved barnehagelærarutdanninga på UiS skal studentane lære om korleis dei kan formidle berekraftig utvikling til barnehagebarn. Humler spelar ei sentral rolle.

Elever ved Rognan ungdomsskole vurderte håndteringen av restavfall hos kabelprodusenten Nexans. De kom tilbake med gode råd som førte til at bedriften kan redusere restavfall-mengden til det halve. – Vi sparte nesten 100 000 kroner det første året. Disse ungdommene ga virkelig gode råd, sier fabrikksjef Karl Peter Johansen.

Med oppstarten av Oslo miljøhumanoria ved UiO i 2019, samles humanistiske krefter for å bidra i kampen mot klimaendringene.

– Økologi er ikke en ideologi, en religion eller et politisk program – men et realfag som handler om å beskrive, forstå og forutsi naturens gang. Og den vitenskapen forteller oss at det faktisk går bedre og bedre på mange miljøområder, sier professor Geir Hestmark.