Alle artikler

Skiftende historiske teorier om leg i relation til børnehaven indebærer på den ene side opgør med og modstand mod andre og tidligere måder at se og behandle børn på, men stiller sig på den anden side også til rådighed for ambitioner om at styre samfund ved at styre børn.

I delar av Noreg er det no konkurranse om born mellom private og kommunale barnehagar. Mange barnehagar har profilar, og dei private har det oftare enn dei kommunale. Eit for lite utforska spørsmål er om profilane representerer eit pedagogisk alternativ.

Hva kjennetegner barnehagelærerens profesjonsspråk i foreldresamtalen, og hvordan kan samtaleanalytisk forskning bidra til større nyanser i debatten om profesjonsspråkets faglighet?

Flere studier har sett en klar sammenheng mellom barnehagelæreres kvalitative ferdigheter og kompetanse, og kvalitet i barnehagen. Et kvalifisert personale er bedre i stand til å skape gode utviklingsmiljøer, og er generelt mer stimulerende, vennlige og støttende overfor barna.

Bevegelse forstås som avgjørende for kjerneverdiene i rammeplanen. Gjennom en dokumentanalyse ser denne undersøkelsen på om bruken av begrepet bevegelse i rammeplanen underbygger hvordan styringsdokumentet framhever barndommens egenverdi.

I barnehagen har det uformelle hverdagslivet stor betydning for barns læring. Dette er et perspektiv som innebærer å kunne se et didaktisk potensial for læring i alle situasjoner i alle barnehagens rom, inkludert garderoben.

Hvilke betingelser gir målformuleringer i rammeplanens fagområder for barnehagepersonalets arbeid med progresjon?

Etter barnehageloven § 1 skal barnehagetilbudet uformes «i samarbeid og forståelse med hjemmet». Hvorfor er det ikke er så mye dialog med foreldrene som en kanskje skulle forvente ut fra rammeplanen?

Denne artikkelen viser at det er utfordrende for barnehagene å fortolke og konkretisere danningsbegrepet i årsplanene.