Alle artikler

Hva kjennetegner norskfaglige tematikker, fagovergripende perspektiv og empiri i norskdidaktiske masteroppgaver fra det første kullet med studenter i grunnskolelærerutdanninga?

Korleis kommenterer elevane tekstane til kvarandre, kva tekstaspekt blir vektlagde og kva metaspråk blir nytta? Og kva kan dette seie oss om tekstvurderingskompetansen til elevane?

Prosjektet Partners in practice hviler på en antakelse om at problemer engasjerer, og at det er mulig å skape engasjement også rundt ekte faglige problemer.

En løsning for å utjevne sosiale forskjeller og bedre folkehelsen i befolkningen er å satse på utdanning til barn tidlig i livsløpet. Trass i dette er mat og helse faget med færrest timer av de obligatoriske fagene i skolen, og faget med lavest formell fagkompetanse hos de som underviser.

Lærerne har i liten grad vært med på å forme bærekraftbegrepet og utdanningsmålene, men er de som leder læringsprosessene i skolen. De bør derfor i sterkere grad involveres i UBU-diskursen og produksjon av teori som er relevant for utvikling av deres undervisning.

Ifølge offisiell statistikk, var norske elevers gjennomsnittlige ferdigheter tilnærmet uendret i årene 2014–2021, basert på årlige nasjonale prøver. Omfattende analyser av simulerte data der sannheten er kjent, viser utvetydig at de offisielle tallene er misvisende.

Programmering gjør sitt inntog i matematikklasserommet i nordiske land. Med koblingen av matematikk og programmering følger en rekke muligheter og utfordringer for læring.

Det er ønskelig med kunst- og håndverksrom som fungerer hensiktsmessig og effektivt som læringsmiljø på fagets premisser. Det kan enklere oppnås gjennom en vurdert, systematisk og kreativ prosess som har fokus på brukerne.

I henhold til samfunnsfagets danningsmandat bør elevene utvikle en forståelse av digitaliseringens innvirkning på samfunnet. Ved å inkludere det digitale medborgerskapet i læreplanen i samfunnsfag burde man forvente at læreplanen legger tydelige føringer for dette.

Hvordan kan et dataspill basert på en litterær klassiker brukes som utgangspunkt for elevers refleksjoner over eget liv og livsmestring?

Å lære av Holocaust er langt mer komplekst enn å bare kjenne til hendelsen og bli utsatt for dens voldsomhet. I stedet må skolen bruke tid på å plassere Holocaust i sin historiske kontekst.

Hvordan kan man arbeide slik at elevene utvikler både sin egen kritiske kompetanse og sin egen myndige kritiske stemme?

Denne artikkelen ønsker å bidra til å konkretisere hvordan det geografiske og det kritiske i læreplanen kan ivaretas gjennom en flerdimensjonal stedstilnærming. Elevene kan utforske steder som lokaliteter og arenaer for sosial samhandling og meningsskaping. Hvordan naturen former steder sammen med politiske, økonomiske og kulturelle prosesser over tid, er også sentralt i en utforskende geografiundervisning.

På tvers av de ulike temaene som dekkes av samfunnsvitenskapelige fag på ungdomstrinnet og i videregående skole i nordiske land, er et hovedformål med faget å bidra til elevenes evne og tilbøyelighet til å se samfunnsmessige og politiske spørsmål, konflikter og argumenter fra ulike perspektiver.

Læreplanhistorisk har legitimeringene for kroppsøving variert og faget har ivaretatt ulike formål i opplæringen. Lekens rolle i kroppsøving har i mindre grad blitt undersøkt.

Et bredt bærekraftbegrep – som inkluderer kultur, verdier og natursyn – er viktig for å forstå hvordan den enkelte forholder seg til endring og kan bidra til endring gjennom demokratisk deltakelse.

Denne studien undersøker hva lærere forstår som god muntlighet (tale- og lyttekompetanse samt kroppsspråk) i og på tvers av fag, samt lærernes oppfatninger om egne forutsetninger for å undervise og vurdere muntlighet.

Opplever lærere i kollektivt orienterte skoler med sterke profesjonelle læringsfellesskap høyere grad av profesjonstilfredshet, og har de bedre forutsetninger for å utøve god undervisningspraksis sammenlignet med lærere i skoler hvor det profesjonelle læringsfellesskapet er svakere?

Barn og unge vokser i dag opp til et liv med klimakrise og miljøkrise. Dette må skolen forholde seg til, og lærerutdannere må reflektere over hvorvidt vi forbereder våre studenter godt nok til denne oppgaven.

Kunnskapsløftet introduserte nye styringsmidler i det norske utdanningssystemet: Kompetansemålene i læreplanen, nasjonale prøver som måler elevenes læringsutbytte og ulike rettslige standarder og tilsyn holder skoler og lærere ansvarlige for utdanningskvaliteten. En slik ansvarliggjøring er særlig synlig i Oslo.