Alle artikler

I løpet av de siste ti årene har en rekke tiltak vært satt ut i livet for å gjøre utdanningsforskning mer relevant og tilgjengelig for lærere.

Hvilken betydning kan ulike måter å organisere pedagogressursen få for barnehagelærerprofesjonens jurisdiksjon på barnehagefeltet?

Flere studier har i de senere årene vist at barnehagekvaliteten er middels. Dette har bidratt til økt interesse for å finne frem til god profesjonsutvikling som kan forbedre barnehagekvaliteten.

Hva er viktig for at lærere på ungdomsskoler i byer skal ha en følelse av tilhørighet på jobben, og hvordan påvirker elev–lærer-relasjonen denne opplevelsen?

Det rådende normative idealet om fellesskolen utfordres av elever som ikke er til stede i undervisningen. Samtidig finnes det ikke klare retningslinjer og lovverk til å ramme inn skolens ansvarsfelt og arbeidsoppgaver i møte med skolevegring.

Denne studien undersøker hvordan skoleeier kan bidra til utvikling i skolen ved å være en aktiv aktør i skolenes utviklingsarbeid. Tre faktorer viser seg å ha særlig betydning: tillit, mestringstro og handlingsrom.

Ulikhetsskapende prosesser kan foregå innenfor tilsynelatende nøytrale og etablerte samfunnsinstitusjoner. Disse prosessene er et resultat av komplekse forhold der materielle og kulturelle forhold samt individuelle og strukturelle forhold virker sammen.

Profesjonalisering av skoleledelse er en utvikling vi har kunnet se i mange land og som kan ses i sammenheng med desentralisering og tydeligere mål- og resultatstyring av offentlig sektor. Med Kunnskapsløftet ble den norske skolelederen et utdanningspolitisk omdreiningspunkt og ansett å være en viktig endringsagent i implementeringen av reformen.

I de nordiske landene er det bred politisk enighet om at skolen skal være inkluderende for alle elever, og alle elevers rett til en god offentlig skole er en sterk sosialt, demokratisk og kulturelt forankret verdi. Samtidig vet vi at det å lykkes med inkludering og det å skape inkluderende undervisning i skolen, er en kontinuerlig utfordring.

Et av hovedmålene med friluftslivsfag i høyere utdanning er å utdanne kompetente ledere. En måte å oppnå dette på, er ved å hjelpe studenter til å utvikle selvledelse og autonomi.

Hva er positive og utfordrende sider ved delt ledelse? Hva er sentrale forutsetninger for å få til et velfungerende samarbeid mellom pedagogiske ledere i et delt lederskap?

Denne artikkelen utforsker ulike måter skoleledere rekontekstualiserer abstrakte kunnskapskilder, det vil si hvordan skoleledere velger ut, og tilpasser, begreper og ressurser slik at de gir mening i sin kontekst. Som følge av at forskning og tilgjengelige elevresultater har fått økt oppmerksomhet som drivere i systematisk skoleutvikling, er dette et arbeid skoleledere i økende grad gjør.

Skoleledernettverk, som tidligere ble dannet på selvstendig initiativ, er etter hvert blitt en obligatorisk innretning hvor skoleeier har en viss innflytelse på agendaen. Studien søker å belyse nettverkssamarbeid som arena for læring og støtte i en tid da det stilles store forventninger og krav til skoleledere.

Det har i de senere år vært mye i media om lærere som har vært utsatt for vold. Denne artikkelen vil ta opp hvordan krenkede pedagoger ivaretas, eller kan ivaretas i skolen som organisasjon, og foreslå mulige tiltak som kan styrke lærernes trygghet og trivsel i skolehverdagen.

Artikkelen drøfter resultater fra en kombinasjonsstudie (mixed methods design) som undersøker hvorvidt Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning bidrar til forbedret praksis for kunnskapsdeling i et utvalg involverte barnehager.

Fra 1948 til 2004 ble lærernes lønn fastsatt gjennom forhandlinger med staten, selv om mange lærere hadde en kommune eller fylkeskommune som arbeidsgiver. Ingen annen yrkesgruppe har hatt en slik særstilling.

Ståstedsanalyse (Point of View analysis) er et prosessverktøy utviklet av det norske Utdanningsdirektoratet for å hjelpe skoler til å identifisere områder for skoleutvikling.

Forskning har påvist at høye forventninger i skolen har positiv innvirkning på elevprestasjoner. Det er imidlertid blitt forsket mindre på hvordan ledere på ulike nivåer jobber for å bygge slike skolekulturer, og hvordan profesjonsstandarder og nye krav innvirker på læreres innsats for å skape kvalitetsundervisning for en mangfoldig elevmasse.

Det er mye som tyder på at både skoleeier og skoleledere kan utnytte ressursene til tospråklig fagopplæring langt bedre dersom dette arbeidet gis større prioritet i kommunen og på skolene.

Hva har vi lært om utvikling av skoleledelse? Artikkelen presenterer en vurdering av litteraturen på feltet de siste 50 årene og identifiserer dominerende spørsmål og metodologiske tilnærminger og diskuterer sterke og svake sider ved eksisterende forskning.