Alle artikler

I denne artikkelen presenteres en studie der det har blitt kartlagt hvilke kartleggingsinstrumenter og kriterier PP-tjenesten benytter ved mistanke om dysleksi, og hvordan tjenesten samarbeider med skoler ved bekymring for elevers leseutvikling.

Denne artikkelen beskriver hvordan og hvorfor også barn og unge med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) bør få mulighet til å gjøre seg erfaringer med bokstaver, lyder, ord, lesing og skriving.

Digital diktering innebærer å skrive ved å snakke til en pc, mobil eller et nettbrett. Diktering kan bidra til at noen elever opplever færre hindringer i skriveprosessen og en større grad av mestring, men det kan også by på utfordringer.

Teknologi som stavekontroll, ordforslag og taleattkjenning må ikkje få styre skrivearbeidet til elevar med dysleksi. Hjelpemidla må i staden integrerast i ei heilskapleg skriveundervisning der ein tek omsyn til kva støtte teknologien kan gi, og kva funksjon han kan fylle.

Denne artikkelen beskriver hvordan man kan benytte Helhetslesing for å utvikle grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving for elever med store sammensatte lærevansker. Ved å benytte denne metoden kan elevene arbeide på sitt nivå med de samme kunnskapsmålene i Kunnskapsløftet som resten av klassen, noe som bidrar til større deltagelse i klassefellesskapet.

Denne artikkelen tar for seg forebygging, diagnostisering og tiltak overfor barn som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

Hvert år får mange nye elever en dysleksidiagnose basert på resultater av Logos. Hvor mye kan man stole på at diagnosen er riktig? Kan en lav skår på deltestene skyldes andre forhold? Artikkelforfatteren drøfter her noen faktorer som kan påvirke resultatene og dermed bidra til en feilaktig diagnose.

Å skrive seg til lesing med talesyntese (STL+) er en metode som mange skoler og kommuner har valgt å satse på, og kan sees som en videreutvikling av Arne Tragetons STL-metode. En analyse viser imidlertid at ulikhetene mellom de to metodene er større enn man først kan få inntrykk av.

Norske skoler har plikt til å tilby egnet intensiv opplæring i lesing til elever på 1. til 4. trinn som står i fare for å bli hengende etter. På sporet er et eksempel på hvordan intensiv opplæring kan gjennomføres overfor elever som strever med å komme i gang med lesing på første trinn.

En funksjonell leseferdighet er viktig for å klare seg i skolen, på studier, i arbeid og for å kunne delta i samfunnet. Denne artikkelen tar for seg teori og forskning om dysleksi og redegjør så for hvordan man kan utrede og sette i verk tiltak overfor en elev med dysleksi.

Noen barn har vansker med å forstå meningen med det de leser, selv om de har god ordavkoding og leseflyt. Dette er et problem som er relativt nyoppdaget, og har derfor fått lite oppmerksomhet i skolen.

Mange er opptatt av at elever skal ha høy nok lesehastighet. Men det er slett ikke sikkert at en elev som leser med høy hastighet har god leseflyt og leseforståelse. Man bør derfor jobbe med lesekvalitet, ikke bare hastighet, skriver universitetslektor Edle Bentsen.

Over halvdelen av norske innsette under 25 år rapporterer at dei har mindre eller større lese- eller skrivevanskar. Dei tek likevel utdanning i fengsel i same grad som andre innsette i denne aldersgruppa. Unge i fengsel som har fått diagnosen rekneeller matematikkvanskar har lågare utdanning og deltek meir sjeldan i utdanning enn andre innsette.

Forfatteren av denne artikkelen drøfter om tidlig oppdagelse av svakheter i de kognitive funksjonene som lesing og skriving bygger på, kan identifisere barn i risiko for dysleksi. Spørsmålet er så om tidlig intervensjon kan forhindre at disse barna faktisk utvikler dysleksi med de psykiske tilleggsvanskene som ofte følger med. Denne artikkelen tar for seg nyere forskning for å besvare disse spørsmålene.

Tiltakene som skal til for å gjøre skolegangen god og meningsfull for elever med dysleksi, er ikke mer omfattende enn at alle skoler kan klare det. Det dreier seg om en helhetlig tenkning rundt lese- og skriveopplæringen. Når dette er på plass, vil det sjelden være behov for spesialundervisningsvedtak.

Denne artikkelen omhandler de nesten 25 prosent av elevene som ifølge forskning har visuelle utfordringer. Artikkelforfatteren forteller her hvordan en synspedagog kan være brobygger mellom hjem, skole og ulike utredningsinstanser og på den måten bidra til at barna får den hjelpen de trenger.

Prinsippet om likeverdig opplæring for alle danner grunnlaget for det norske utdanningssystemet. Likevel har forskere og politikere gjentatte ganger pekt på forskjeller i skoleresultater relatert til sosiale forskjeller. En systematisk oversikt tyder på at det kan være mulig å redusere sosiale forskjeller i leseferdigheter i løpet av sommerferiene.

Denne artikkelen har som formål å gi en kortfattet redegjørelse for ny forskning og teori om hvordan avkoding og leseflyt utvikles og hvordan vansker med disse ferdighetene bør behandles. Tiltakene eksemplifiseres med leseprogrammet «Tempolex – bedre lesing» som artikkelforfatteren har bidratt til utviklingen av. (se faktaboks)

Denne artikkelen handler om at selv små synsfeil kan gi barn i skolen store vansker i forbindelse med lesing. I dag bruker vi øynene mer enn tidligere gjennom pc-bruk, World Wide Web, iPhone og tv-tittingsammen med ulike spill på X-boks, Playstation, Wii spill, små Nintendokonsoller og Ipad. Disse er blitt en del av barnekulturen. Øynene skal brukes allsidig og dynamisk, men i vårt moderne livsmiljø utsettes øyemusklene for en statisk belastning som de ikke er tilpasset.

Svært ofte krev lesing at vi trekker slutningar og fyller på med opplysningar ut over dei som står i teksten. Lesarar meistrar dette i ulik grad. Denne artikkelen viser ved hjelp av eleveksempel korleis bruk av lesestrategiar, tiltru til eiga meistring og tilpassa opplæring kan spele ei viktig rolle for ferdigheita «å lese mellom linjene».