Under finner du artikler sortert etter publiseringsdato.

 

Å lese bøker på fritida er viktigere enn mange har trodd

Hvis du trenger et argument for å ta ungdommen med på biblioteket, kommer det her.

 

Rask tilgang til bokstavene gjør at flere førsteklassinger blir gode lesere

Førsteklassinger som får tilgang til alle bokstavene raskere, har mindre sannsynlighet for å ha lave leseferdigheter ved slutten av skoleåret, viser en fersk studie fra Lesesenteret.

 

Engelsk lurer seg inn i norsk grammatikk

Engelske lånord er lette å oppdage. Verre er det å avsløre hvordan engelsk påvirker norske uttrykk og grammatikken vår.

 

Med nettbrett i sandkassa

Digitale verktøy skal inn i barnehagen. Men hvordan kan teknologi få plass i en norsk barnehagehverdag?

 

Når syvåringer føler seg likt av læreren, går lesingen bedre

Det er helt tydelige sammenhenger mellom at førsteklassinger føler seg sett og respektert av læreren, og at de utvikler gode leseferdigheter.

 

Lese- og skriveteknologi som inkluderingsredskap

«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum.» Med god opplæring i lese- og skriveteknologi kan elever med lese- og skrivevansker få større mestring i skolehverdagen.

 

Hjelper «generasjon digital» til å tenke kritisk sammen

Å skille mellom fakta og fiksjon er en avgjørende ferdighet i et stadig mer digitalisert samfunn. Nye undervisningsmetoder og ny teknologi utviklet ved UiO hjelper elever å trene på kritisk tenkning

 

ERC-millioner til forskning på sosial ulikhet og skoleprestasjoner

Professor Henrik Daae Zachrissons prosjektidé om sosial ulikhet, barns språkutvikling og skoleprestasjoner er så god at Det europeiske forskningsrådet (ERC) gir 18,5 millioner kroner i form av det

 

Høytlesing kan gi ungdomsskoleelever mestringsfølelse

Selv de som synes det er vanskelig å lese, følte mestring da de ble satt til å lese for førsteklassinger.

 

God språkforståelse gjør barnehagebarnet bedre rustet for skolen

Et godt utviklet språk i tidlig alder er avgjørende for senere leseforståelse i skolen. Ny forskning viser betydningen av gode språkferdigheter allerede i barnehagealder.

 

Under halvparten av elevene gjenkjente teksten som reklame

Skolene kan ha god nytte av å bruke resultatene fra nasjonale prøver. Selv om elevene kan lese, er det mye de ikke forstår, viser resultater fra prøvene. Her er noen av utfordringene som skaper

 

Spesifikke vansker med leseforståelse: Når ordene ikke gir mening

Noen barn har vansker med å forstå meningen med det de leser, selv om de har god ordavkoding og leseflyt. Dette er et problem som er relativt nyoppdaget, og har derfor fått lite oppmerksomhet i

 

– Gi oss en vanlig bok! Om lesevanar og digitale forventningar i det teknologitette klasserommet

Elevar kommuniserer digitalt med kvarandre og bruker digitale plattformer til det meste av kommunikasjon med skulen. Det betyr ikkje nødvendigvis at dei føretrekker digitale lærebøker framfor dei

 

– Vi skylder elevene å lære dem å lese på nettet

For mange 15-åringer er det vanskelig å finne frem til og vurdere innholdet når de leser på nett. Samtidig er det grunn til å tro at dette ikke arbeides systematisk med i skolefagene. – Vi risikerer

 

Voksnes leseglede smitter på barna

For å lykkes med å gi barn leseglede må de ansatte selv like bøker. I Berg barnehage har vårt utviklingsarbeid ført til engasjerte ansatte med bokglede som smitter på barn og voksne.

 

Å undervise forfatterspirer

Elever som ligger foran resten av klassen, har like stort behov for og rett på tilpassa opplæring som andre elever. Her foreslås noen konkrete tiltak som norsklæreren enkelt kan iverksette, og som

 

Lesesenterets lesetips!

Trenger du tips til hvordan du kan få ungene til å lese mer? Her er våre beste tips.

 

Den samme leseleksa passer ikke for alle

Det er stor forskjell på hvor langt første- og andreklassingene har kommet i leseutviklingen, og leseleksa bør være motiverende og lærerik for alle. Her er 8 ting du som er lærer bør tenke på når du

 

Gutter forblir dårligere til å lese

Når gutter begynner på skolen, kjenner de igjen færre bokstaver og lydene som hører til enn jenter gjør. Forskjellen er like tydelig ved slutten av skoleåret.

 

De ivrigste bokleserne forstår også mest av internett-tekster

Norske elever er veldig gode til å lese informasjonstekster på internett. Men det er ikke en sammenheng mellom mye PC-bruk på fritida, og god leseforståelse på nettet.