Alle artikler

Lukt er den mest oversette sansen mennesket har som også har et stort potensial for læring, mener Natalia I. Kucirkova, som er aktuell med en ny bok om temaet.

LESBART: Norsklærer Lene Kleven har fått noen nye verktøy basert på leseforskning fra USN, som hun gir videre til elevene. Slik finner Nora Falkevik og resten av klassen metoder som gir dem økt mestring og leseglede.

– Eg vil utfordre nokre etablerte sanningar om kva det vil seie å lese, sier Marte Pupe Støyva, ph.d-student ved Nasjonalt lesesenter. No skal ho konkurrere i forskingsformidling.

Flere av årets meritterte undervisere var samlet i Forskningsparken, hvor kunnskap og erfaringer ble delt gjennom forumet Pedagogisk akademi.

Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge lærerne er på seg selv, og dette har betydning for både klassemiljøet og elevenes lesing.

Gjennom lesesatsingen Tid for lesing lanserer Nasjonalt lesesenter nå en ny satsing mot SFO og AKS. Materiellet retter seg mot barn og SFO-ansatte, og skal inspirere til lek, leseglede og inkludering.

Norske 15-åringers dårlige resultater i den internasjonale PISA-undersøkelsen må få konsekvenser for skolen, mener professor Thomas Nordahl.

Når vi skal lære å lese skikkelig, spiller flere faktorer inn. Noen av disse faktorene gir fordeler for jentene.

Årets elever på 5. og 8. trinn gjør det svakere i lesing sammenlignet med i 2022. Det viser resultatene fra årets nasjonale prøver. Resultatene er i tråd med norske elevers resultater i den internasjonale undersøkelsen PIRLS 2021.

Datamaskina og programvara avgjer i stor grad korleis elevane skriv, ifølgje skriveforskar Jon Olav Sørhaug.

Forskjellene i prestasjoner øker gjennom skoleløpet og har også økt over tid.

– Jeg tenker på språkinnlæring på en helt ny måte, sier en av lærerne som har deltatt i forskningsprosjektet MetaLearn. Siden oktober 2021 har NFR-prosjektet fulgt den språklige utviklingen til 175 elever på fem ulike skoler, og undersøkt lærernes tanker om metaspråklig bevissthet.

Studenter ved Universitetet i Oslo allierer seg mot skjermene for å finne tilbake til konsentrasjonen, og lese bedre.

Hvordan det undervises på yrkesfag er mye snakket om, men lite studert. I hvert fall når det kommer til fagene alle skal ha felles. Hva synes elevene og lærerne egentlig om undervisningen?

Mange strever med å lese. Men en ny metode gir håp. Det handler om å gi barna de rette utfordringene.

Ny forskning tyder på at små pauser gjør at du tenker mer kritisk og kreativt om det du leser.

Barn som kan mange ord og omgrep, blir flinkare til å føre samtalar når dei begynner på skulen. Desse barna har også lettare for å lære seg å lese og skrive.

Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være gode og interessante å snakke om, og leksene må kobles på den øvrige undervisninga i norsktimene.

På disse sidene finner du informasjon om de nye kartleggingsprøvene i lesing for 3. trinn, og materiell for å følge opp elever som skårer under oppfølgingsgrensen i lesing. Nye kartleggingsprøver for 1. trinn kommer våren 2023.

Av og til må vi stole på at det å lese sammen, oppleve en tekst og snakke sammen om den, er mer enn nok, mener leseforsker Monica Gundersen Mitchell. Hun oppfordrer lærere til å lese høyt på ungdomsskolen.