Alle artikler

Det å tenke nytt om inkludering må først og fremst innebære en forståelse av mangfoldige måter å være i verden på, og ta inn at det ikke finnes en standard måte man kan være i, gjøre i eller føle fellesskap og tilhørighet.

En kvalitativ studie om barn og ansattes perspektiver på å fremme inkludering av alle barn i barnehagen.

Å sette mål for opplæring dreier seg om å ta valg på elevens vegne. Hva hviler dette valget på? Artikkelen undersøker individuelle opplæringsplaner og læreres valg av mål for elever på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening.

Inkluderende opplæring har fått en form for begrepsmessig fotfeste i norsk skole, men inkludering som gjennomført praksis er et langt stykke borte.

Feltet inkludering må være en kombinasjon av empiriske og teoretiske bidrag som reiser spørsmål om hva inkludering og menneskelighet er eller bør være.

Forskning på PP-tjenestens sakkyndige vurderinger tyder på en individrettet sakkyndighetspraksis. Her legges vekten på å kategorisere elevens vansker i diagnoser, som igjen legges til grunn for en forståelse og vurdering av elevens behov.

Betydningen, rollen og posisjonen til det spesialpedagogiske kunnskapsfeltet har vært gjenstand for utallige diskusjoner. Nylig har Jan Grue også reist spørsmål om spesialpedagogikken bør være et eget fagfelt.

Temaet for artikkelen er fleirspråklege elevar som får spesialundervisning. Gjennom analysar av individuelle opplæringsplanar og intervju undersøkjer artikkelen om og korleis elevane sin språklege og kulturelle bakgrunn vert teke omsyn til i dei individuelle opplæringsplanane.

Både i Norge og andre nordiske land har det blitt vist til ideologiske taktskifter i utdanningssystemet, der mål om inkludering må vike for kravet om en mer kunnskapseffektiv skole. Vi vet lite om hvordan spesialpedagoger erfarer arbeidet sitt stilt overfor disse endringene.

Korleis konstruere ein skule som også fungerer for elevar som tradisjonelt strevar?