Alle artikler

Kva seier matematikkdidaktisk forsking om arbeid med demokrati og medborgarskap i matematikkundervisninga? Og korleis kan denne forskinga bidra til forståinga av det tverrfaglege temaet i matematikkfaget i norsk skule?

Programmering gjør sitt inntog i matematikklasserommet i nordiske land. Med koblingen av matematikk og programmering følger en rekke muligheter og utfordringer for læring.

Formidling er ei sentral oppgåve for universitet og høgskular, og institusjonane har eit ansvar for å sikre at studentar og forskarar har den relevante kompetansen dei treng for å utøve formidlinga på ein hensiktsmessig måte.

Matematikkundervisning stiller krav til matematikkfaglig og matematikkdidaktisk kunnskap. Denne studien retter fokuset mot hvilke matematiske undervisningsutfordringer som er i fokus når lærere reflekterer over egen undervisning, og hvilke deler av den profesjonelle kunnskapsbasen de trekker inn i refleksjonene.

Når elever blir bedt om å utforske noe i en skriveoppgave kommer det til syne en spenning mellom det utforskende som prosess eller produkt: En utforskende tekst (som tekstlig produkt) og en utforskende aktivitet (prosess) er ikke nødvendigvis det samme.

Bevis inngår som en del av et kjerneelement i faget i den nye læreplanen i matematikk for grunnskolen. Denne studien ser nærmere på hvordan kompetanser knyttet til arbeid med bevis fremkommer på trinn 1–10.

I denne artikkelen presenterer forfattaren ein studie der føremålet har vore å utvikla eit undervisningsdesign som kan støtta studentane i deira profesjonelle utvikling. Eit vesentleg element i designet er å tilby studentane kunnskap om og bruk av eit kartleggingsverktøy til registrering av elevane sine reknestrategiar. Designet er utarbeida i samhandling med to kull andreårsstudentar i grunnskulelærarutdanninga, 1.–7. trinn.

Hvilken betydning har skrivning i matematikk? Er det sammenheng mellom måten elever uttrykker seg skriftlig på i forbindelse med oppgaveløsning i matematikk og elevenes matematikkforståelse?

Norsk lærerutdanning har i lang tid blitt kritisert for et spenningsforhold mellom teori og praksis. En utfordring blir å utvikle en grunnskolelærerutdanning som i større grad forbereder studentene på det arbeidet de skal gjøre i klasserommet.

Ethvert samfunn har sine normer for normalitet og avvik. Dette uttrykkes og kategoriseres i hva som lovlig og ulovlig, rett og galt, naturlig og unaturlig, friskt og sykt, osv.

Denne studien viser at det er grunn til å se på hvordan de grunnleggende ferdigheter bør utformes i yrkesopplæringen, slik at de får en mer relevant rolle for senere yrkesutøvelse. Særlig i forhold til å utvikle elevenes evne til livslang læring og kvalifisere dem til senere lederoppgaver der bruk av grunnleggende ferdigheter er en større del av arbeidshverdagen.

I denne artikkelen er fem norske barnehagelærere studert for å kunne finne kjennetegn på barnehagens undervisningspraksis.

Matematikklærere fremhever elevrespons som den mest avgjørende faktoren for undervisning av høy kvalitet i denne studien. Når diskusjonen omhandler lærerne, fremheves egenskaper ved lærere mer enn fagkunnskap i matematikk som en avgjørende faktor for undervisning av høy kvalitet.

Resultatene fra denne undersøkelsen peker i retning av at tidlig barnehagestart har en fordelaktig effekt på barnas utvikling, både i lesing og regning. Når vi ser nærmere på ulike undergrupper finner vi antydning til sterkere effekter av barnehagestart blant familier med lav inntekt, både i lesing og regning.

Dersom en skal måle og studere kunnskapene til norske matematikklærere, er det viktig å ha et kritisk blikk på hvilken kunnskap som skal måles, hvordan denne kunnskapen eventuelt skal måles, og ikke minst hvorfor.

- Hvilke endringer av fokus finner vi i lærerstudenters refleksjoner før og etter en praksisperiode i matematikk?

Vil trening av arbeidsminnet kunne brukes for å styrke matematikk- og leseferdigheter hos barn med ADHD?