Alle artikler

Mange samar, kvener og skogfinnar opplever ei sorg over å ikkje meistra språket som knyter dei til sitt eige folk. Fleire prøver no å ta språket sitt tilbake.

Aldri før har flere mennesker vært på flukt. Hvordan bør skolen ta imot elever med flyktningbakgrunn, barn og unge som har opplevd at deres mening ikke har en verdi?

Hvordan kan lærere og medelever best møte de ukrainske flyktningene som nå kommer til norske skoler?

I dag er Ukraina rammet av krig, og det anslås at opptil 4 millioner mennesker vil flykte fra landet. En del av dem vil komme til Norge.

Flyktninger i norske småkommuner synes det kan være vanskelig å bli integrert i samfunnet. Forsker mener å intensivere de offentlige tjenestene vi har i dag ikke vil gjøre at vi lykkes.

Barnebytte og obligatorisk undervisning i minoritetsspråk er bare noe av det østeuropeere har gjort for å trosse ideen om én nasjon – ett språk.

Tegn på sprog. En gentænkning af literacypædagogikken i sprogligt mangfoldige klasserum var tittelen på konferansen som 6. desember markerte avslutninga på det danske ti-årige forskings- og utviklingsprosjektet Tegn på sprog.

Snapchat, Facebook og WhatsApp hjelper familier med innvandrerbakgrunn å utvikle sin flerspråklighet, viser forskning.

Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser at andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen stiger. Minoritetsspråklige barn defineres i denne sammenheng ved at «barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk». I 2017 var det 48 700 minoritetsspråklige barn i barnehage i Norge. Det er en økning på 5 prosent fra 2016. Totalt er 17 % av barna i norske barnehager minoritetsspråklige, og det er de store kommunene som har høyest andel. Det har vært en jevn økning minoritetsspråklige barn i norske barnehager i alle aldersgrupper de siste fem årene.

Helene Fulland har forsket på barns tospråklighet og hvordan barna selv opplever å vokse opp i Norge med dette. – De fremhever betydningen av å kunne norsk godt, men gir samtidig et nyansert bilde av det å være tospråklig hjemme og på skolen.

Skriveprosessen er et verktøy for å bearbeide erfaringer knyttet til det å flytte fra et land til et annet. Det viser en ny studie der ungdom med kortere botid i Norge deltar. Det er viktig at skolen skaper rom for mer spontan-skriving for disse elevene, mener forskeren bak studien.

Viktig at barn får snakke det språket de ønsker i vanskelige situasjoner.