Alle artikler

Individuelle og sosiale forhold påvirker, sammen med begreper, erfaringer og kunnskaper, flerspråklige elevers deltakelse i faglig arbeid. En viktig del av lærerrollen innebærer derfor å designe situasjoner der flerspråklige elever har en reell mulighet til å delta aktivt.

Hvordan kan barnehagefeltet mildne overgangen for foreldre med migrasjonsbakgrunn når barnet deres skal starte i en norsk barnehage?

Denne artikkelen dreier seg om hvordan lærerne konstruerer sin versjon av norskfaget innenfor den særskilte undervisningskonteksten de arbeider i. Hvilke emner skal prioriteres, hva slags tekster og arbeidsmåter?

Barnehagens potensial som en møteplass for barn og for foreldre er nevnt i flere sammenhenger, men hvorvidt foreldre faktisk erfarer barnehagen som et sted hvor tilhørighet dannes, er lite belyst.

Arbeidsgiveres usikkerhet om kandidaters språkferdigheter er en forklaring på hvorfor kandidater med innvandrerbakgrunn diskrimineres i rekrutteringsprosesser.

Hvilke erfaringer har lærere med å fremme tilhørighet og engasjement i flerkulturelle klasser i videregående skole?

Jenter med minoritetsbakgrunn har lågare deltaking i organiserte aktivitetar enn andre barn. Deltaking i organiserte grupper har fordelar for fysisk, psykisk og sosial utvikling.

Temaet for artikkelen er fleirspråklege elevar som får spesialundervisning. Gjennom analysar av individuelle opplæringsplanar og intervju undersøkjer artikkelen om og korleis elevane sin språklege og kulturelle bakgrunn vert teke omsyn til i dei individuelle opplæringsplanane.

I 2018–2020 prøvde OsloMet – storbyuniversitetet ut et språkmakkertilbud for studenter med et annet førstespråk enn norsk. Tilbudet har som mål å fremme andrespråkstudentenes ferdigheter i norsk og dermed stimulere til økt læringsutbytte, likeverd og forståelse blant studentene.

Voksne innvandrere som tar norsk grunnskoleeksamen har teksterfaringer fra litterære tradisjoner som kan være ukjente i vår sammenheng. Imidlertid vil de fleste litterære tekstpraksisene sannsynligvis ikke bli gjenkjent i skolesammenheng.

I motsetning til de minoritetsspråklige elevene som eksponeres for to språk, blir utenlandsadopterte etter adopsjon eksponert for bare ett språk (norsk) på linje med kontrollgruppen. I tillegg er adoptivforeldrene i denne studien enspråklig norske. Det bidrar til en mer omfattende eksponering for norsk enn mange av de minoritetsspråklige elevene som kommer fra en bakgrunn der foreldrene ikke har de samme mulighetene til å stimulere opplæringsspråket.

Det er mye som tyder på at både skoleeier og skoleledere kan utnytte ressursene til tospråklig fagopplæring langt bedre dersom dette arbeidet gis større prioritet i kommunen og på skolene.

Barn med språkforstyrrelser har problemer med å tilegne seg førstespråket sitt - til tross for normal hørsel og normale kognitive evner. Tverrspråklig forskning om grammatiske problemer har vist at problemene ser ulike ut i ulike språk.

Elever med språklig minoritetsbakgrunn trives noe dårligere på ungdomsskolen, har mindre tro på egen mestring og sliter mer med utsettelsesatferd enn majoritetselever.

- I hvilken grad føler engelsklærere i Norge seg forberedt på å undervise i flerkulturelle og flerspråklige klasserom?