Alle artikler

De siste årene har det vært en økning i antallet elever med funksjonshemninger på folkehøgskoler i Norge og de andre nordiske landene. Likevel er det begrenset kunnskap om elevenes egne erfaringer med hva de har oppnådd og hvordan det har hatt betydning for deres vei mot å bli voksen.

Utdanning har vært sentralt i konstruksjonen av en sosialdemokratisk velferdsstat, og offentlig utdanning har vært et prioritert politisk satsingsområde. Med nyliberale utdanningsreformer har den offentlige skolens innhold endret seg.

Problematisk skolefravær representerer ofte en kompleks utfordring, hvor det er en sammenheng mellom individuelle og miljømessige faktorer. En grundig kartlegging av disse faktorene er derfor avgjørende for å utforme tiltak som er meningsfulle og effektive for den enkelte elev.

Mangel på fullført utdanning er en av flere faktorer som bidrar til at unge havner utenfor arbeidslivet. Hva opplever ungdom i risiko for utenforskap har bidratt til økt deltakelse i videregående opplæring?

Skolefravær hænger tæt sammen med skoleoplevelser i relation til lærerne, kammeraterne og det faglige, hvor problemer i alle tre skolekontekster øger risikoen for fravær.

Hver dag starter et titalls mennesker et soningsforløp i et av Norges fengsel. Tap av frihet betyr imidlertid ikke tap av rettigheter. Dette gjelder også i skolesammenheng, og derfor tilbys innsatte i norske fengsel opplæring både på grunnskole- og videregående skolenivå.

Overgangen fra skole til arbeidsliv er en særdeles sårbar fase for unge voksne med utviklingshemming, og mange blir stående utenfor arbeidslivet. Jobbspesialister har en særegen posisjon i denne overgangen.

Er den offentlige skolen som en inkluderende arena i ferd med å forvitre når betingelsene for tilpasset opplæring og spesialundervisning svekkes?

Unges erfaringer med å mestre og fullføre skolegang når de bor i barnevernsinstitusjoner, har i stor grad gått under radaren i forskning om barnevernsbarns skoledeltakelse.

Ungdomstrinnet har i lang tid hatt en utfordring med å fremstå som meningsfullt og stimulerende for mange ungdommer. Det blir etterlyst en sterkere sammenheng mellom skolefaglige aktiviteter og ungdommenes egne interesser.

Hvordan opplever ungdomsskoleelevene selv gård–skole-opplæring, og hvordan kan dette bidra til å øke motivasjonen for den vanlige skolen?

Unge ble rammet hardt av tiltakene for å begrense omfanget av COVID-19 pandemien. De mistet arbeidstid gjennom permittering og oppsigelser og det var få ledige jobber. Samtidig opplevde de læringstap på grunn av skolestenginger, sosial isolasjon og forverret psykisk helse.

Et viktig spørsmål i forbindelse med alternative opplæringstilbud er deres forankring i arbeidslivet. Forskning fra andre land viser at alternative opplæringstilbud står i et spenningsfelt mellom økonomiske og sosiale hensyn.

Betydningen av medvirkning i valg av studieretning og for motivasjon til å gjennomføre videregående opplæring

Forskning på hvilke konsekvenser sentrale politiske målsettinger har hatt for enkeltpersoner, virksomheter og samfunnet har i stor grad handlet om økonomisk bærekraft og vekst, og i mindre grad om hvordan politikk påvirker individets muligheter til læring og kompetanseheving.

Hvordan erfarte elever på mellomtrinnet koronanedstengingen, og hvordan erfarte de å gjøre skolearbeidet hjemmefra?

Det er økende tilstrømning til uføretrygd, særlig blant unge. Vi drøfter mulige årsaker til dette, og reiser spørsmål om vi har for lett for å ty til en sykdomsforståelse av de personlige utfordringene mange ungdommer møter.

Et av hovedfunnene i denne artikkelen er at ungdom med og uten innvandrerbakgrunn over tid er blitt likere i sitt skoleengasjement, samtidig som unge med innvandringsbakgrunn fortsatt er betydelig mer orientert mot høyere utdanning.