Alle artikler

Vi har utfordringer i norske skoler, både med faglige resultater, tilfeller av vold og psykisk helse. Kan noe av forklaringen være for dårlige rammevilkår for de yngste elevene?

Guttas Campus er en intens læringscamp for gutter som nettopp er ferdige med niende klasse i ungdomsskolen, men som står i fare for å falle ut av skolen. Tiltaket er ikke tenkt som en konkurrent til skolen, men som et pedagogisk eksperiment og en kilde til inspirasjon.

God demokratiundervisning innebærer å jobbe med kontroversielle temaer i klasserommet. Men da er det også viktig å ha klart for seg hva det vil si at noe er kontroversielt, og hvordan man best kan introdusere og behandle slike spørsmål sammen med elevene.

Seksuelle overgrep er et folkehelseproblem med enorme konsekvenser for barns liv og læring. Denne artikkelen viser hvordan barn kan få en bedre beskyttelse gjennom å kombinere menneskerettighetsopplæring med omsorgsetikk.

Forskning viser at én av ni 15-åringer med utfordrende hjemmebakgrunn, mot alle odds, gjør det bra på skolen. Dette er et internasjonalt fenomen og kalles akademisk resiliens.

Skolehelsetjenesten har en viktig funksjon når det gjelder å støtte sårbare elever, men har også fått i oppgave å arbeide med skolens forbyggende praksis og bidra i skolens arbeid med folkehelse og livsmestring. Kan det bli for mye?

Observasjoner fra klasserom viser at livsmestring er noe som inkluderes i alle fag og i nesten alle klasserom. Lærerne inkluderer livsmestring der de mener det er relevant i faget, og ser dette som noe annet enn livsmestring i tverrfaglige undervisningsopplegg.

Et internasjonalt prosjekt med bidrag fra skoler, museer og lærerutdannere har utviklet en verktøykasse for undervisning av nyankomne barneskoleelever. Her introduseres noen eksempler fra innholdet.

Det å kjenne navn på det du ser i naturen, kan være tilstrekkelig til at du begynner å engasjere deg. Da vil du også bli oppmerksom på hva vi har − og hva vi ikke ønsker å miste.

Minoritetsnorske gutter og menn opplever ofte negative forventninger i kombinasjon med krav om å ta seg sammen. Resultatet kan bli en tristhet, redsel og ensomhet som aldri blir synlig for de som er satt til å hjelpe.

Barn og unges levekår påvirker deres psykiske helse og mulighet til å mestre skolehverdagen og føle tilhørighet. Skolen, i samarbeid med hjelpetjenestene, kan gjøre en forskjell. Men det krever et utvidet mandat, for eksempel å kunne spørre om hvordan det står til med familieøkonomien, eller bidra til å skaffe den unge en sommerjobb.

Den store forskjellen mellom skoler som lykkes, og de som mislykkes med inkludering, har ingen ting med elevsammensetningen å gjøre. Det handler om hvordan de ansatte på skolen tenker og snakker.

Norge mottar i disse dager mange barn som flykter fra krigen i Ukraina. Selv om dette er barn fra et utviklet europeisk land som ikke er så ulikt vårt eget, så vil det være forskjeller i kultur og forventninger som skolen må ta høyde for.

En ungdoms selvmord griper inn i skolehverdagen og kan oppleves som en krise i lokalsamfunnet. God hjelp går ut på å finne et riktig nivå for hva som kreves av informasjon og støtte.

I en inkluderende skole bør mennesker med funksjonsnedsettelser også være synlige i lærebøkene. Likevel er denne gruppa svakt representert når man for eksempel sammenligner med etniske minoriteter. Et utvalg lærebokforfattere er blitt spurt om hvorfor det er slik.

I et forskningsprosjekt fikk tolv kommuner over en toårsperiode tilført et halvt årsverk ekstra helsesykepleierressurs. Studien viste at det er vanskelig å finne kvantitative målbare effekter, mens resultater fra den kvalitative studien viste til helsesykepleier som en viktig samarbeidspartner.

Gutter i ungdomsskolen får to uker med intensiv læringscamp i sommerferien. Deretter oppfølging på mentorsentre i halvannet år. Slik får de en mulighet til å til å lykkes bedre faglig og sosialt.

Det lønner seg å fullføre videregående, både for å få jobb og for hvor mye man tjener. Dette viser en NIFU-studie som har fulgt nesten 10 000 ungdommer fra de gikk ut av ungdomsskolen og til de var 30 år gamle.