Alle artikler

Å sette mål for opplæring dreier seg om å ta valg på elevens vegne. Hva hviler dette valget på? Artikkelen undersøker individuelle opplæringsplaner og læreres valg av mål for elever på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening.

Problematisk skolefravær representerer ofte en kompleks utfordring, hvor det er en sammenheng mellom individuelle og miljømessige faktorer. En grundig kartlegging av disse faktorene er derfor avgjørende for å utforme tiltak som er meningsfulle og effektive for den enkelte elev.

Mangel på fullført utdanning er en av flere faktorer som bidrar til at unge havner utenfor arbeidslivet. Hva opplever ungdom i risiko for utenforskap har bidratt til økt deltakelse i videregående opplæring?

Helt siden 1960-tallet har det i Norge vært bred politisk enighet om at barn med nedsatt funksjonsevne skal gå i og ha tilgang til vanlig barnehage. Hvordan utspiller disse prinsippene og politikken seg, og hva kjennetegner samspillet mellom barn med og uten funksjonsnedsettelse i barnehagehverdagen?

Skolefravær hænger tæt sammen med skoleoplevelser i relation til lærerne, kammeraterne og det faglige, hvor problemer i alle tre skolekontekster øger risikoen for fravær.

Siden begynnelsen av 2000-tallet har norske myndigheter iverksatt områdesatsinger i utsatte byområder som et ledd i å utjevne sosiale ulikheter i samfunnet. Hvordan relaterer områdesatsinger til læreres praksis i skolen?

Samarbeidet mellom foreldre og skule er eit viktig tema innan pedagogisk psykologi og har potensielle implikasjonar for organiseringa av tenestetilbodet for familiar for barn med autismespekterforstyrringar.

Etter tiår med deregulering av finanssektoren og økende tilgang på kreditt, har andelen personer med lånefinansiert forbruk og rentebærende lån økt.

Det blir påpekt at diagnosekriteriene og den dominerende forståelsen av ADHD i hovedsak tar utgangspunkt i symptombildet slik det kommer til uttrykk hos menn.

Vestkantungdommenes bruk av cannabis blir regulert av et nokså restriktivt sett normer. Bruken må foregå sammen med andre, må skje «for gøy», og de må heller ikke bruke cannabis for ofte.

Det har stor betydning for barns opplevelse av sosial inkludering om de ved skolestart kommer i klasse med barn som de kjenner fra før. Det å ha noen å leke med i friminutt og på SFO, bidrar til førsteklassingenes opplevelse av inkludering.

I kva grad og på kva måte får barn delta i forsking som omhandlar dei sjølve og deira kvardag?

Hvordan ser barnehagelærere på de spenningene som oppstår i forbindelse med integreringen av flyktningbarn i norske barnehager?

Det synes å være et kvalifikasjonskriterium for deltakelse i sorgpraksiser; et kriterium som ikke finnes når det gjelder andre sosiale praksiser barn deltar i som del av sin utvikling, som for eksempel å snakke for å lære språk.

Når motstand mot rasisme integreres i hverdagens interaksjoner, utgjør det en form for allestedsnærværenhet som kan være mer potent enn de fleste former for politisk mobilisering og offentlige tiltak.

Hver dag starter et titalls mennesker et soningsforløp i et av Norges fengsel. Tap av frihet betyr imidlertid ikke tap av rettigheter. Dette gjelder også i skolesammenheng, og derfor tilbys innsatte i norske fengsel opplæring både på grunnskole- og videregående skolenivå.

Overgangen fra skole til arbeidsliv er en særdeles sårbar fase for unge voksne med utviklingshemming, og mange blir stående utenfor arbeidslivet. Jobbspesialister har en særegen posisjon i denne overgangen.

Foreldres klassebakgrunn har betydning for barnas skolegang. Ulikhet kan også oppstå i samarbeidet mellom skole og hjem, noe som kan få stor betydning for skolemiljø og bekymringsfullt fravær.

Hva kjennetegner velkomstarrangementet for førsteklassingene, og hvilke intensjoner synes å ligge bak gjennomføringen?

Det rådende normative idealet om fellesskolen utfordres av elever som ikke er til stede i undervisningen. Samtidig finnes det ikke klare retningslinjer og lovverk til å ramme inn skolens ansvarsfelt og arbeidsoppgaver i møte med skolevegring.