Alle artikler

De fleste tiltak mot skolevegring settes i gang først når fraværet er blitt et alvorlig problem. Gjennom å bruke en tredelt modell som tydeliggjør behovet for tidlig intervensjon, vil man kunne hjelpe den unge før problemet har utviklet seg for langt.

Denne artikkelen handler om tiltak mot skolevegring og bygger på en intervjustudie av fire elever som alle strever med dette. Elevene har alle erfart at det har vært igangsatt mange tiltak, men de har ulike opplevelser av hvor vellykkede disse har vært.

I eit kunnskapssamfunn er utdanning ein sentral inngangsport til arbeidslivet. Fråfallsproblematikken i vidaregåande opplæring skapar politisk uro, og i seinare tid er det sett inn fleire nasjonale system- og individretta tiltak for å auke gjennomføringsprosenten. Føremålet med denne artikkelen er å sette søkelyset på nokre sentrale faktorar som kan gi elevar med åtferdsvanskar meistringsopplevingar slik at dei trivst på skulen. For å få til dette er det nødvendig at elevane si stemme vert høyrd.

De aller fleste barn og ungdom trives og er motiverte for å gå på skolen. Likevel tyder undersøkelser på at så mange som ti tusen norske skolebarn har skolevegring. Denne artikkelen tar for seg mulige årsaker til skolevegring og artikkelforfatterne reflekterer rundt forebygging og behandling.

Noen barn og unge er borte fra skolen, eller er på skolen uten å delta i undervisning. Dette skjer uten gyldig grunn som for eksempel sykdom eller store sosiale problemer. Fraværet skjer også etter elevens eget valg og ønske; foreldre eller andre hindrer ikke eleven i å gå på skolen. Denne artikkelen drøfter ulike betegnelser på denne atferden.