Alle artikler

Elever som strever med skolevegring, utgjør ikke en homogen gruppe. Til felles har de at de engster seg for å være på skolen, og ofte blir sittende hjemme over måneder og år uten undervisningstilbud. Er det kjønnsforskjeller innad i denne elevgruppen med hensyn til hvordan de møtes av hjelpeapparatet?

Hvordan opplever lærere at skolen møter elever som strever med skolevegring? Artikkelen er basert på intervjuer med lærere i barne- og ungdomstrinnet fra seks fylker i Norge høsten 2019. Funnene viser at det ofte ikke skilles mellom skulk og skolevegring, noe som får konsekvenser for hvordan lærerne møter elever som engster seg for å gå på skolen.

Denne artikkelen setter søkelyset på hvordan de foresatte til barn med skolevegring opplever hjelpeapparatet.

Når elever opplever skolemiljøet som så utrygt at de engster seg for å være der, får det som regel alvorlige konsekvenser for de det gjelder, både med tanke på psykisk helse og risiko for frafall i videregående utdanning.

Artikkelen gir ny kunnskap om korleis frontlinearbeidarar og arbeidsgivarar forklarar og forstår arbeidsinkludering av utsett ungdom, og om sentrale kjenneteikn ved prosessane som kan oppstå på arbeidsplassane.

Elevbedrift regnes for å  gi økt motivasjon og læringsutbytte gjennom gjennom en praksisnær tilnærming til undervisning. Metodikken skal være spesielt god for elever med særlige behov. Hvordan organiserer lærere elevbedrifter for slike elever?

- Opplæringen fremsto som tilfeldig og lite tilpasset de behovene som elevene hadde, vister studie av åtte elevers tilbakeblikk på skolegangen. For noen innebar dette at de ga opp og ble underytere og fikk problemer med å klare seg på skolen.