Alle artikler

Barn som kan mange ord og omgrep, blir flinkare til å føre samtalar når dei begynner på skulen. Desse barna har også lettare for å lære seg å lese og skrive.

Linn Stokke Guttormsen, postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk forklarer hvordan man kan hjelpe barn som stammer.

Når de ansatte i småbarnsavdelingen skaper et godt språkmiljø, har det positiv betydning for ordforrådet til barna på sikt, viser en fersk doktoravhandling.

22.oktober er det den internasjonale stammedagen. To av tre barn slutter å stamme før de er syv år. Hvorfor gjør ikke alle det?

Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser at andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen stiger. Minoritetsspråklige barn defineres i denne sammenheng ved at «barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk». I 2017 var det 48 700 minoritetsspråklige barn i barnehage i Norge. Det er en økning på 5 prosent fra 2016. Totalt er 17 % av barna i norske barnehager minoritetsspråklige, og det er de store kommunene som har høyest andel. Det har vært en jevn økning minoritetsspråklige barn i norske barnehager i alle aldersgrupper de siste fem årene.

Barn som er adoptert fra utlandet kan være sårbare for å utvikle språk- og lesevansker. Det er viktig å være oppmerksom på hva barna forstår av ord og begreper allerede i barnehagen.

2-åringer som har svake språklige ferdigheter fungerer langt dårligere i lek enn sine jevnaldrende, og faller derfor utenfor sosialt. Det viser en ny studie fra Stavangerprosjektet.

I annet leveår skjer språkutviklingen svært raskt. De fleste barn gjennomgår en såkalt «ordspurt» der de mangedobler ordforrådet sitt på bare noen måneder. Hva er det som gjør denne ordspurten mulig? En ny studie har undersøkt hva som skjer i hjernen hos barn før og etter ordspurten. Resultatene tyder på at evnen til å lære nye ord, men ikke evnen til å bearbeide gamle ord, blir vesentlig forbedret i perioden da ordforrådet vanligvis akselererer.