Alle artikler

ICILS 2023: Norske 14-åringer presterer bra i digital kompetanse internasjonalt, men andelen elever som mangler helt grunnleggende ferdigheter øker og den digitale dømmekraften er det så som så med.

Mens kulturkjendiser og statsråder kjemper mot unges skjermbruk i og utenfor skolen, driver skoleforskere ved Universitetet i Oslo sitt nitide arbeid med å finne ut hvor godt rustet tenåringene våre er til å manøvrere det digitale – og hvordan vi kan hjelpe dem til å bli bedre.

− Det er viktig å dokumentere hvordan det jobbes med livsmestring i klasserommet, og det er spesielt viktig å gjøre det i 8. klasse, det første året på ungdomstrinnet og det første året etter nedstengning, sier prosjektleder.

Forskjellene i prestasjoner øker gjennom skoleløpet og har også økt over tid.

─ Forverret læringsmiljø og mindre motiverte elever kan forklare noe av nedgangen i matematikkprestasjoner på ungdomstrinnet, men ikke alt, sier forskere bak aktuell studie.

Hvor godt forberedt er elever på å lære, arbeide og leve i en digital verden? Forskere skal igjen måle niendeklassingers digitale ferdigheter.

─ Vi vet rett og slett ikke om det er hensiktsmessig å begynne med engelskopplæring så tidlig som i første klasse, sier forsker. Nå skal aktuelt prosjekt undersøke undervisningen og hva elevene lærer seg på egenhånd utenfor skolen.

Norske ungdomsskoleelever har over tid prestert langt svakere i naturfag enn elever i Sverige og Finland. Forskning viser at lærerne har motvirket tilbakegang i elevenes naturfagprestasjoner til tross for mange utfordringer.

En fersk internasjonal undersøkelse viser at norske ungdomsskoleelever har mye lavere kompetanse i naturfag enn elevene i våre nordiske naboland. På 9. trinn ligger vi ett år bak Sverige og faktisk to år bak Finland, fremhever forskerne bak den norske delen av undersøkelsen.

Svaret er «ikke så verst» ifølge ny studie. Men samtidig advarer forskerne mot å ta elevers samarbeidsferdigheter for gitt.

For mange 15-åringer er det vanskelig å finne frem til og vurdere innholdet når de leser på nett. Samtidig er det grunn til å tro at dette ikke arbeides systematisk med i skolefagene. – Vi risikerer å forsterke digitale klasseskiller, sier forsker Tove S. Frønes.

Funn i ny studie av ungdommers forhold til politikk i sosiale medier gir viktig innsikt for samfunnsfaget i skolen, mener forsker.

Læreren og elevene bruker tiden effektivt og undervisningen foregår uten særlige forstyrrelser. Det viser analyser fra en omfattende videostudie som gjennomføres på ungdomstrinnet.

I helklasseundervisningen er bilder verdifulle ressurser i læreres arbeid med å utvikle elevenes begrepsforståelse. Å la bilder få en faglig funksjon er langt mer utfordrende når elevene selv produserer tekster.

Læreboka har de siste årene mistet sin suverene posisjon i norsk undervisning. Og lærerens rolle er styrket i den nye digitale skoledagen.

I casen Læremidler og arbeidsformer for algebra i ungdomsskolen følger vi en lærer og en gruppe på 75 elever på 8. trinn (13-åringer) som jobber med ulike læremidler i algebra. Analysene indikerer at elever som brukte Kikora (datamaskin), hadde langt bedre læringsutbytte enn de som brukte DragonBox (Ipad).