Alle artikler

– Lesing og skriving er noen av de aller viktigste kompetansene å tilegne seg, både for tida i skolen og for å kunne delta i samfunnet som voksne. Ferdighetene fungerer altså som portvoktere for framtida, sier forsker Tove Stjern Frønes.

– Vi har kunnskap om hva som skaper klimaendringer og vi vet hva vi må gjøre for å løse en del av problemene. Likevel skjer det ikke nok, forteller Alfredo Jornet Gil. Hvordan kan skolen legge til rette for et mer bærekraftig samfunn?

– Nasjonale prøver skal være et felles utgangspunkt å drive god leseopplæring, forteller fagmiljøet bak de nasjonale prøvene i lesing. Den ferske nettsiden Språkløyper skal hjelpe lærere i arbeidet med å følge opp resultatene fra prøvene.

Det er ikke alle elever som deltar i den tradisjonelle samtalen i klasserommet, men nå viser ny forskning at digitale samtalerom gir økt deltakelse og bedre samtaler.

– Lærerutdanningen må i større grad enn i dag forberede lærere på de ulike mulighetene og utfordringene ved digital undervisning, argumenterer forskere. De kommer med anbefalinger til hva vi kan lære av korona-pandemien.

Professor Næss ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO mener at det burde være en menneskerett å få tilgang til et rikt ordforråd. Hun vet hvordan barn med svakt ordforråd kan få tidlig og riktig hjelp.

Lesing er en kompleks operasjon som krever mestring og utvikling av mange ulike språkferdigheter samtidig. Ny forskning fra Institutt for spesialpedagogikk, UiO, viser hva som må til for å knekke lesekoden og forstå det man leser.

– Ekstremt premature barn er i risiko for vedvarende språkvansker og kan dermed ha så pass store språkvansker når de er 5 år at de ikke klarer å henge med i samtaler eller snakke i fullstendige setninger. Dette sier Imac Zambrana, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk som sammen med forskere fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Göteborg har forsket på 27 000 søskenpar.

Som følge av koronakrisen ble all undervisning digital nærmest over natten. – Det ligger et stort potensiale i å benytte seg av varierte digitale undervisningsmetoder, men det er viktig å ha en plan, forteller forsker Greta Björk Gudmundsdottir.

Ny digital teknologi endrer hvordan vi lærer og underviser. Nå etterlyser forskere mer handlekraft og kunnskap på feltet, slik at også lærerne og utdanningsinstitusjonene får styre utviklingen.

Om du hjelper toåringen med å legge puslespill, kan det føre til at barnet mestrer matematikkoppgaver i skolen fem år senere. Over 900 mødre har tatt del i en studie sammen med sine toåringer.

Språkforskere har undersøkt hvor mye engelsk og norsk det snakkes i engelsktimer på ungdomstrinnet – og hvor mye norsk det er behov for.