Alle artikler

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling skal gi en lokalt forankret og treffsikker etterutdanning og styrke skoleeiers ansvar for kompetanseutvikling. Evalueringen viser noen viktige utfordringer med forankring og rollefordeling.

Barnehagen oppgraderte uteområdet og ga lekenaustene nytt liv. Det førte til at barn og voksne ble enda mer aktive i leken enn før.

En studie viser at videreutdanning i engelsk fører til at lærerne legger mer vekt på å bruke engelsk aktivt i undervisningen. De beveger seg også bort fra tradisjonell glosetrening, for heller å arbeide med nye ord og fraser i en naturlig, språklig kontekst.

Lærerspesialistutdanningens vektlegging av yrkesfaglig og yrkesdidaktisk fordypning bidrar til kompetanseutvikling som kommer både den enkelte yrkesfaglærer, elever, kollegaer og ledere til nytte.

Skoler som setter i verk helt like tiltak, vil ofte ende opp med helt ulikt resultat. Et forskningsprosjekt satte seg fore å finne ut hvorfor.

Fagfornyelsen, regionreformen og koronapandemien har på hver sin måte påvirket oppstarten av ny tilskuddsordning for kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen, viser forskerne Anna Hagen Tønder og Silje Andresen i denne fagartikkelen.

Den tenkningen og forståelsen vi har når det gjelder barn og unge som strever i barnehage og skole, vil legge føringer for hvordan vi velger å arbeide med en inkluderende praksis. Forfatteren av denne artikkelen argumenterer for at det å streve med utvikling av en inkluderende praksis bør forstås i lys av grunnlagsproblemer heller enn holdningsproblemer.

Praksislærerne har utbytte av gestaltveiledning for å få mer innsikt i seg selv, sine følelser og kunnskap om relasjoner, viser studie.

Lærerspesialist er en faglig karrierevei for å beholde gode lærere i klasserommene. En lærerspesialist i yrkesfag skal være faglig oppdatert på sine programområder, skal styrke profesjonsfellesskapet og skal bidra til å utvikle egen skole som lærende organisasjon.

Endeleg er det yrkesfaglærarane sin tur. Yrkesfaglærarløftet (YFL) skal bidra til å heva kompetansen til yrkesfaglærarane. Ikkje berre for dei som deltek på vidareutdanningstilboda, men også for dei andre lærarane på skulen. Korleis er dette mogleg å få til?

Å utvikle elevenes dybdeforståelse i matematikk er en kompleks prosess som utfordrer lærernes undervisningspraksis. Når erfarne lærere møtes, planlegger, prøver ut og diskuterer konkrete undervisningsopplegg, kan de sammen utvikle en mer ambisiøs praksis.

En lærerspesialist skal være faglig oppdatert og bidra til økt kompetanse på egen skole. Men ikke alle er like komfortable med å ha rollen både som kollega og veileder. Derfor har man ønsket å finne ut hvordan lærerspesialistene kan styrkes i rollen sin som endringsagenter på skolene.

Lærere bruker i liten grad pedagogisk litteratur til faglig oppdatering og som hjelp ved skolehverdagens utfordringer. Kan det hende at den pedagogiske litteraturen i for liten grad henvender seg til den praktiserende lærer?

Den enkelte skole og skoleeier har ansvar for at kunnskapsdeling skal gjennomføresnår lærere tar videreutdanning. I en studie undersøkes hvordan lærere som deltar i videreutdanning i engelsk og matematikk, opplever at kunnskapsdeling med kolleger har påvirket deres kunnskapskultur. Resultatene viser at lærerne og skolelederne har begrenset erfaring med slik kunnskapsdeling, men at denne form for læringsfellesskap kan initiere gode fagsamtaler og bidra til en helhetlig læringsprosess.

Da Kunnskapsløftet ble introdusert, fikk læringsutbytte som begrep og fenomen en fremtredende rolle i grunnopplæringen. Men forskning viser at det fins ulikheter mellom læreres, forskeres og politikeres forståelse av læringsutbytte. Dette har konsekvenser for pedagogiske og utdanningspolitiske prioriteringer og beslutninger.

Ved Slemmestad ungdomsskole i Buskerud er det gjennomført arbeid med skolebasert kompetanseutvikling som del av Utdanningsdirektoratets satsing på ungdomstrinnet. En viktig erfaring fra arbeidet var at definisjonen av skolebasert kompetanseutvikling bør utvides til også å omfatte elevråd og foreldreutvalg.

Strategier som i dag tas i bruk for å fange barn og unges oppmerksomhet på Internett, står i klar kontrast til den måten læreplan, lærebøker og lærere forholder seg til reklame og markedsføring på. En undersøkelse viser at lærere har liten, om noen, kjennskap til moderne markedsføringsstrategier. I skolen ser man fortsatt ut til å konsentrere seg om tekstanalyse av tradisjonell reklame.

En skole som bare er opptatt av elevenes læring og ikke legger vekt på at også lærerne og skoleledelsen må lære, vil få problemer med å utvikle seg og bli bedre på sin kjerneoppgave. En undersøkelse av fire skolers arbeid viser hvordan skoleorganisasjoner kan jobbe med læring og utvikling, til nytte for både ansatte og elever.