Alle artikler

I barnehagen lærer barn å fortelle med uttrykk, engasjement og innlevelse. Når barna begynner på skolen, legger lærerne ofte mer vekt på hvordan fortellingen er bygget opp. Men fortellerkompetansen barna har med seg fra barnehagen er viktig og verdifull, og bør tas bedre vare på i skolen, mener førsteamanuensis Trude Hoel ved Lesesenteret.

Med litt hjelp kan seksåringer lese tekster på samme måte som voksne litteraturvitere.

Du har gjennomført kartleggingsprøven i lesing på 1., 2. eller 3. trinn. Nå ser du hvilke elever som har problemer, og hva de strever med. Men hvordan kan du som lærer best hjelpe dem videre? ”Når skriftspråket blir utfordrende” fra Lesesenteret er et omfattende hefte med praktiske og forskningsbaserte råd for å følge opp elever som strever.

Kartleggingsprøvene i lesing gjennomføres nå på skoler over hele landet. Det er viktig å huske på at kartleggingsprøvene er utviklet for å identifisere de svakeste elevene. Derfor må man forberede elevene på prøvene på riktig måte.

Over hele verden mener både politikere og myndigheter at størrelsen på klassene eller antallet elever per lærer ikke har noe særlig å si for elevenes læring. – Dette går på tvers av hva lærerne selv sier, og disse meningene baserer seg heller ikke på god nok forskning. Kunnskapen man vil få gjennom Two Teachers vil derfor være et veldig viktig bidrag, også internasjonalt, sa professor Peter Blatchford ved University College London da han nylig gjestet Lesesenteret.

Barn som sjelden blir lest for og med foreldre som leser lite selv, har dårligere forutsetninger når de begynner på skolen enn andre barn.

Barn med dysleksi sliter ofte med angst og depresjon i tillegg, men lærerne legger ikke merke til det.

Ofte blir barns fortellerkompetanse vurdert utfra om fortellingene deres er strukturert med innledning, hoveddel og avslutning. Men det finnes mange forskjellige måter å fortelle på, og andre trekk enn struktur er vel så karakteristiske for førskolebarns fortellinger, mener Trude Hoel.

De første resultatene fra Stavangerprosjektet viser stort sprik i matematikk-kompetansen hos toåringer i norske barnehager. Og de er dårligere på telling enn jevnaldrende i andre land. Men de er hakket bedre i geometri.

Elever som leser dårlig på papir, leser enda dårligere på skjerm. Sterke lesere klarer seg mye bedre i overgangen til digitale tekster, viser en ny undersøkelse fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

2-åringer som har svake språklige ferdigheter fungerer langt dårligere i lek enn sine jevnaldrende, og faller derfor utenfor sosialt. Det viser en ny studie fra Stavangerprosjektet.

Det å lese påvirker oss på mange måter. Forskning antyder at det å lese skjønnlitteratur kan gjøre oss mer empatiske og hjelpe oss til å utvikle sosiale ferdigheter. Men har det noe å si for leseropplevelsen om vi leser på papir eller på skjerm? Det vil forskerne finne ut.

Toåringer som er svake motorisk har også svake matematikkferdigheter, viser norsk studie. Denne kunnskapen vil gjøre det enklere for barnehagelærere å oppdage at barn kan trenge ekstra hjelp.

Norske førsteklasser bruker ett år på å lære bokstavene. Men all forskning viser at det er best å lære bokstavene så raskt som mulig.

En studie fra Stavangerprosjektet viser at språkaktivitetene i barnehagen fenger jenter mer enn gutter. Guttene kan derfor få mindre språklig stimulering og møte skolen med dårligere forutsetninger enn jentene.

Etter ett år med På Sporet er forskerne ved Lesesenteret enige: Tidlig innsats virker for å oppdage og hjelpe elever med lese- og skrivevansker.

Minoritetselevar er overrepresenterte i spesialundervisninga, men likevel får nesten ingen i denne gruppa ei dysleksidiagnose. Dermed kan mange gå glipp av viktig hjelp. No undersøker forskarane i På Sporet-prosjektet om eit dataspel kan fange opp minoritetselevar som har dysleksi.

Førsteamanuensis Trude Hoel gir råd om hvordan barnehagepersonalet kan nå frem til guttene i større grad.