Alle artikler

Forskere mener elever som venter med skolestart må få andre tilbud enn ett år ekstra i barnehagen.

– Eg vil utfordre nokre etablerte sanningar om kva det vil seie å lese, sier Marte Pupe Støyva, ph.d-student ved Nasjonalt lesesenter. No skal ho konkurrere i forskingsformidling.

Når elevane brukar nettbrett i klasserommet arbeider dei i stor grad åleine med læringsoppgåver. Men det er eit potensial i begynnaropplæringa å utvikle og bruke dei sosiale læringssituasjonane, også med nettbrett.

Lærerne er ikke alene i jobben de gjør i klasserommet. Skoleledere spiller en viktig rolle for hvor motiverte og trygge lærerne er på seg selv, og dette har betydning for både klassemiljøet og elevenes lesing.

Gjennom lesesatsingen Tid for lesing lanserer Nasjonalt lesesenter nå en ny satsing mot SFO og AKS. Materiellet retter seg mot barn og SFO-ansatte, og skal inspirere til lek, leseglede og inkludering.

Årets elever på 5. og 8. trinn gjør det svakere i lesing sammenlignet med i 2022. Det viser resultatene fra årets nasjonale prøver. Resultatene er i tråd med norske elevers resultater i den internasjonale undersøkelsen PIRLS 2021.

SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forskere lede et prosjekt i fire land, for å lære mer om hva som kjennetegner gode SFO-aktiviteter.

Det er to ting som er viktige for at elever på barneskolen skal ha godt utbytte av leseleksa: Tekstene de leser må være gode og interessante å snakke om, og leksene må kobles på den øvrige undervisninga i norsktimene.

På disse sidene finner du informasjon om de nye kartleggingsprøvene i lesing for 3. trinn, og materiell for å følge opp elever som skårer under oppfølgingsgrensen i lesing. Nye kartleggingsprøver for 1. trinn kommer våren 2023.

Av og til må vi stole på at det å lese sammen, oppleve en tekst og snakke sammen om den, er mer enn nok, mener leseforsker Monica Gundersen Mitchell. Hun oppfordrer lærere til å lese høyt på ungdomsskolen.

Lærere på mellomtrinnet vil ha muntlig aktive elever. Men en ny studie viser at den muntlige aktiviteten i timene ofte begrenses av noen gjenstridige tradisjoner.

Hvordan bør lærere jobbe for å skape et læringsmiljø som gir engasjement for læring? Dette er temaet for et nytt, stort og tverrfaglig forskningsprosjekt ved Universitetet i Stavanger.

Barnebokforfatter Bjørn Arild Ersland har som mål at alle norsklærere i barneskolen skal bli trygge i å undervise barn i skapende og kreativ skriving. Nå skal han få hjelp fra lærere og elever i Lindesnes til å finne ut hvordan det kan gjøres.

De fleste førsteklassinger bruker mest tid på å øve på bokstavene. Men i denne førsteklassen skriver elevene brev hjem flere ganger i uka. Å skrive meningsfulle tekster til ekte mottakere gir motivasjon og god læring, sier læreren, og hun får støtte fra forskere.

Foreldre som er glade i å lese, får barn som er flinke lesere. Dette må skolen og barnehagene ta på alvor i en tid der både barn og voksne leser stadig mindre på fritida, mener Lesesenteret-forsker.

Lenge har man trodd at det å være flerspråklig holder hjernen i trim på flere måter. Men en stor studie viser at dette ikke stemmer.

Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

Når målet er samtalebasert lesing, er det én metode som ser ut til å virke best.

Førsteklassingene ved Vaulen skole skriver brev til læreren sin to ganger i uka når de har hjemmeskole. Det motiverer – og er god skrivetrening!

Trenger barna et ekstra puff for å få lest i disse hjemmeskole-tider? Her er våre beste råd for å få dem i gang – også for foreldre med litt mange ting på tapetet samtidig.