Alle artikler

Problematisk skolefravær representerer ofte en kompleks utfordring, hvor det er en sammenheng mellom individuelle og miljømessige faktorer. En grundig kartlegging av disse faktorene er derfor avgjørende for å utforme tiltak som er meningsfulle og effektive for den enkelte elev.

Samarbeidet mellom foreldre og skule er eit viktig tema innan pedagogisk psykologi og har potensielle implikasjonar for organiseringa av tenestetilbodet for familiar for barn med autismespekterforstyrringar.

Denne studien undersøker hvordan skoleeier kan bidra til utvikling i skolen ved å være en aktiv aktør i skolenes utviklingsarbeid. Tre faktorer viser seg å ha særlig betydning: tillit, mestringstro og handlingsrom.

Flere studier har sett en klar sammenheng mellom barnehagelæreres kvalitative ferdigheter og kompetanse, og kvalitet i barnehagen. Et kvalifisert personale er bedre i stand til å skape gode utviklingsmiljøer, og er generelt mer stimulerende, vennlige og støttende overfor barna.

Gode relasjoner til lærerne, gode mestringsopplevelser og medbestemmelse kan bidra til at færre elever med ADHD faller utenfor.

Deltakelse i intervensjoner for å fremme elevers psykiske helse kan ha positiv effekt på læreres opplevde kompetanse innenfor feltet, og bidrar til å samordne og målrette lærernes innsats. Denne studien utforsker læreres erfaringer med tiltaket ROBUST, som har som mål å stimulere elevers sosiale og emosjonelle kompetanser samt styrke læreres kompetanse i å undervise i sosial og emosjonell læring.

Hvordan beskriver elever med stort læringspotensial sin opplevelse av å være inkludert i skolen?

Betydningen av medvirkning i valg av studieretning og for motivasjon til å gjennomføre videregående opplæring

Kan nettbasert undervisning være veien å gå hvis en kommune skal opprettholde en desentralisert skolestruktur og bosettingen skal fortsette?

Har voksne og eldre med autisme eksekutive vansker på områdene planlegging, kognitiv fleksibilitet og arbeidshukommelse?

Ved en vid tilnærming til tilpasset opplæring vil variert undervisning gi elevene mangfoldige sanseerfaringer og flere veier til kunnskap og slik tilfredsstille hele elevmangfoldet. En måte å gjøre dette på er gjennom estetiske læringsprosesser.

Hvordan kan vi forstå strategier for språkrevitalisering i samiske barnehager i lys av sosiokulturelle teorier om menneskelig læring?

Artikkelen omtaler et innovasjonsprosjekt med formål å utforske og etablere nye innovative samarbeidsformer mellom PP-tjenesten og barnehage/skole for å utvikle kompetanse for inkluderende praksis.

Vi har ikke tid til å se det, selv om vi ser det.

Hvordan har barnehagestyrerne, den kommunale spesialpedagogen og veileder fra PPT opplevd utprøvingen og nytteverdien av nettveiledning fra PPT til to prosjektbarnehager i en kommune?

Aksjonsforskningsmodellen triangulert analysemodell bidrar med å strukturere lærende samtaler i faser i små og store profesjonsfellesskap.

Denne studien undersøkte hvordan foreldre som mottok et forebyggende foreldrerådgivningstiltak opplevde at koronapandemien og smittevernstiltakene våren 2020 påvirket familien.

Elever som strever med skolevegring, utgjør ikke en homogen gruppe. Til felles har de at de engster seg for å være på skolen, og ofte blir sittende hjemme over måneder og år uten undervisningstilbud. Er det kjønnsforskjeller innad i denne elevgruppen med hensyn til hvordan de møtes av hjelpeapparatet?

Livskvalitet og psykiske problemer synes å være relaterte begreper hos voksne personer med en tilstand innenfor autismespekteret (AST). Formålet med denne artikkelen er å vurdere publiserte studier av stress, angst og depresjon og se på hvordan disse variablene innvirker på livskvaliteten hos voksne med AST.

Det har gått over 20 år siden seksårsreformen hadde sin inntreden i norsk skole. Samfunnsdebatten preges fortsatt av om samarbeidet i overgangen mellom barnehage og skole er god nok.