Alle artikler

DEBATT: Et problem med påstandene om at «håndskrift gir bedre læring» og at barn blir «smartere av å skrive for hånd», er at de forenkler noe komplekst, skriver lektor Jan Frode Lindsø.

KRONIKK: Barneskoleelever med fagene samisk, kvensk eller finsk som andrespråk møter hindringer i å ta tilbake språket sitt.

KRONIKK: Barn som blir stilt et gjentakende spørsmål, vil med stor sannsynlighet endre svaret fra gang til gang.

KRONIKK: Trenger vi strenge reaksjoner og tøffe tiltak for ungdom som er i risikosonen for kriminalitet? Min egen forskning tyder på at noe annet er atskillig viktigere.

Alle former for mobbing i skolen øker, og skolens tiltak hjelper ikke. Kronikkforfatterne kommer med forslag til hva skolene kan gjøre.

DEBATT: Trass i initiativ frå politikarar gjennom fire ti-år i form av tallause nasjonale, regionale og lokale satsingar for å støtte læraren sitt leiarskap i klasserommet, har vi ikkje lykkast godt nok.

DEBATT: Mobilfrie skoler kan fort bli en politisk hvilepute der ansvaret for å håndtere barn og ungdoms mobilbruk skyves bort fra fellesskapet og over på foreldrene, skriver innleggsforfatterne.

KRONIKK: Regjeringa legg 157 millionar på bordet for å få bukt med keisemda i skulen, men planen deira saknar noko vesentleg for å lukkast fullt ut.

KRONIKK: Snart går fristen ut for å søke plass på videregående skoler. For mange tiendeklassinger er dette en vanskelig vår. De burde fått bedre hjelp på skolen.

KRONIKK: Skjermene i barneskolen bekymrer foreldre og politikere. Både i Norge og Sverige bevilges det nå mer offentlige midler til trykte læremidler. Er dette forskningsbaserte beslutninger? Hva vet vi egentlig om balansen mellom papir og skjerm i norske klasserom?

8. september er det FNs internasjonale dag for lese- og skriveferdighet. I Norge er vi vitne til en alarmerende utvikling i barns leseferdigheter. Nå må vi alle ta et krafttak, skriver senterleder Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret.

KRONIKK: Hva skal til for å skape en god debatt om kvaliteter og utfordringer i den norske skolen? Jeg må innrømme at jeg er usikker på hvordan jeg skal besvare dette spørsmålet.

Regjeringens ferske strategiplan for digital kompetanse i barnehage og skole hopper uelegant over helt sentrale utfordringer.

KRONIKK: Barn som sier at mobbing er det verste de har opplevd, har veldig like plager som barn som har opplevd vold i familien. Det gjelder både antall plager de har og hvilke typer plager.

Konsekvensene av for korte og ikke hyppige nok pauser er dårligere læring, dårligere fokus og dårligere motivasjon hos elevene, skriver Hedda Helene Berntsen.

Livsmestring står høyt på agendaen i barnehager og skoler. Men hvordan kan vi jobbe med dette?

Uorganisert frilek og å velge bort læring er ikke veien å gå for norske førsteklassinger, skriver professor Åse Kari H. Wagner.

DEBATT: Gym heter ikke gym! Gym er ikke bare en pause! Gym er ikke det samme som idrett! Gym er ikke et helsefag!

DEBATT: Det er ikke et poeng for meg å legge skylden for barns tilstand på skjermbruk, men skjermbruken styrker i hvert fall ikke tilstedeværelsen mellom mennesker.

Ungdommer som ikke klarer å møte på skolen, må få en lovfestet rett til nettbaserte skoletilbud, mener kronikkforfatteren.