Tema: Lesing og muntlig ferdighet

For engelsk- og fremmedspråksopplæringen handler det om å gi elevene en helthetlig og meningsfull skriveundervisning som går utover det å ensidig fokusere på grammatikk og utvikling av ordforråd.

Også elever som er sterke i lesing trenger støtte. Hvis de ikke får utfordringer tilpasset sitt nivå, risikerer man at de faktisk på sikt kan bli hengende etter de andre elevene når de møter tekster som krever en mer avansert forståelse.

Det kan vere stor skilnad på korleis læreplantekstane integrerer grunnleggjande ferdigheiter i dei ulike skulefaga. Dette handlar ikkje minst om fagleg eigenart og faggrenser. Denne artikkelen samanliknar korleis rekning er integrert i høvesvis musikk og norsk. Musikk har meir eller mindre tydelege grenser, og rekning som grunnleggjande ferdigheit ser ut til å vere godt integrert med det musikkfaglege. For norsk er det ganske annleis.

I denne artikkelen blir det satt søkelys på to grupper som befinner seg i det artikkelforfatterne kaller «spesialpedagogikkens grenseland»: Utenlandsadopterte barn og unge og innvandrere. Begge gruppene kan betraktes som minoritetsgrupper, noe som innebærer en risiko for marginalisering i majoritetssamfunnet. I denne artikkelen vil vi prøve å belyse noen spesialpedagogiske dilemmaer knyttet til disse to gruppene.

Denne artikkelen har som formål å gi en kortfattet redegjørelse for ny forskning og teori om hvordan avkoding og leseflyt utvikles og hvordan vansker med disse ferdighetene bør behandles. Tiltakene eksemplifiseres med leseprogrammet «Tempolex – bedre lesing» som artikkelforfatteren har bidratt til utviklingen av. (se faktaboks)

Universitetslektor Anne Håland har skrevet en artikkel i tidsskriftet Viden om læsning hvor hun diskuterer hvordan kunnskap om elevenes posisjoneringer kan ha betydning for skriveopplæringen i skolen?

I disse dager gjennomføres nasjonale leseprøver for alle elever på 5., 8. og 9. trinn. Noen uker etter gjennomføring får landets lærere tilgang til et analyseverktøy for å vurdere elevenes resultater, og dermed en gyllen mulighet til å forbedre elevenes lesekompetanse – i alle fag.

Det er en økende bevissthet og interesse for begrepsopplæring i skolen og konsekvensene et mangelfullt ordforråd kan ha for elevenes faglige utvikling. Denne artikkelen omhandler forskning som viser at ordforråd i barnehagealder kan predikere skolefaglige ferdigheter innenfor språk og lesing. Resultater fra undersøkelsen som presenteres her, viser at det er en signifikant korrelasjon mellom ordforråd og leseforståelse.

- Hvordan ta vare på barns undring i møte med naturen samtidig som de lærer å lese og skrive naturvitenskapelige tekster?

Mye tyder på at barns spontane skriving får mindre oppmerksomhet i både barnehage og skole enn læring av bokstaver som isolerte enheter. Men oppdagende skriving kan være et nyttig verktøy for å gi barna en tilpasset opplæring. Ved å samtale med barna rundt deres tidlige forsøk på skriving, får man innsikt i den enkeltes strategier og språklige forståelse – og barnets behov for støtte blir dermed synlig.