Artikkel «Jeg gjør så godt jeg kan, men det ser ikke gymlæreren» Norske ungdommer vil at kroppsøving skal være et pusterom og en slags motvekt mot den vanlige skolehverdagen, men det er noe som gjør det vanskelig. Publisert: 16.04.2024 Hentet fra Universitetet i Innlandet
Omtale NY STUDIE: Norske lærerstudenter omfavner programmering i matematikkundervisningen – Overraskende nok viste resultatene at selv med begrenset erfaring i programmering, omfavner de fremtidige matematikklærerne denne nye dimensjonen i undervisningen, sier førsteamanuensis Odd Tore Kaufmann ved Høgskolen i Østfold. Publisert: 16.04.2024 Hentet fra Høgskolen i Østfold
Fagartikkel Læreres undervisning om tverrfaglige tema – erfaringer fra en klasseromsstudie En studie viser at lærere lar elevers hverdagserfaringer og forforståelser få god plass i undervisningen og klasseromssamtalene rundt de tverrfaglige temaene. En viktig utfordring blir å skape tydeligere koplinger mellom hverdagserfaringer og fagkunnskap. Publisert: 05.04.2024 Hentet fra Bedre skole 4/2023
Fagartikkel Ledelse er nøkkelen til å inkludere alle barn i barnehagen For å få til en barnehage som inkluderer alle barn, er det viktig å lede sammen med andre. Publisert: 04.04.2024 Hentet fra Første steg 4/2023
Fagfellevurdert Elevaktivitet og tilrettelegging: Om danningsoppdraget i overordnet del av det nye læreplanverket Danning skjer ikke nødvendigvis overalt i skolen. Danning skjer først når to bevegelser møtes – når den aktive elev møter verden gjennom de oppgaver og utfordringer læreren legger til rette for. Publisert: 03.04.2024 Hentet fra Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk (Vol. 10) 2/2024
Fagfellevurdert Småkryp – 2. klassingers tegninger i naturfag I skolens naturfag blir tegninger brukt både som avkobling og som tilnærming til skrift. Tegning kunne fått en større plass for å hjelpe elevene mot en bedre konseptuell forståelse av de naturfaglige fenomenene de lærer om. Publisert: 19.03.2024 Hentet fra NorDiNa (Vol. 19) 2/2023
Fagartikkel Skolens møte med generativ kunstig intelligens Generativ kunstig intelligens har potensial til å gjøre en rekke oppgaver både bedre og på mer tidsbesparende måter enn oss mennesker. Det er samtidig en fundamental forskjell på å bruke teknologi i en læringsfremmende hensikt og en produktivitetsøkende hensikt. Publisert: 15.03.2024 Hentet fra Bedre skole 4/2023
Fagartikkel Den aktive eleven − læreplanhistoriens røde tråd Tanken om den aktive eleven, som selv bygger opp sin kunnskap, er ikke en ny idé. En gjennomgang av læreplanene fra de siste 100 årene viser hvordan målet har vært det samme, selv om begrepene har endret seg underveis. Publisert: 14.03.2024 Hentet fra Bedre skole 4/2023
Fagartikkel Slik kan du jobbe med utforsking i dine fag EDUCATE-prosjektet har utviklet en protokoll for utforsking i klasserommet. Den beskriver hva utforsking kan være, og hvordan utforskende praksiser kan gjennomføres. Her er noen forslag til hvordan lærere kan bruke protokollen i egen undervisning. Publisert: 12.03.2024 Hentet fra Bedre skole 4/2023
Engelsk — Fagfellevurdert Students’ understanding of legal citizenship and co-citizenship concepts: Subject positions and capabilities Begrepet medborgerskap er omstridt og har mange tolkninger. Det kan være årsaken til at det i forskningen har blitt satt søkelyset på demokratisk kunnskap og deltakelse i undervisning om demokrati i skolen. Publisert: 11.03.2024 Hentet fra Nordic Journal of Comparative and International Education (Vol. 6) 2/2022
Fagfellevurdert Kompetanseutvikling i et profesjonelt læringsfellesskap. En studie av læreres samtaler om undervisning for dybdelæring Om, og på hvilken måte, kan etter- og videreutdanning bidra til å gi barnetrinnslærere kompetanse til å gjennomføre undervisning for dybdelæring i praksis? Publisert: 08.03.2024 Hentet fra NorDiNa (Vol. 19) 1/2023
Fagfellevurdert Utvikling i skolen – skoleeier som aktiv aktør Denne studien undersøker hvordan skoleeier kan bidra til utvikling i skolen ved å være en aktiv aktør i skolenes utviklingsarbeid. Tre faktorer viser seg å ha særlig betydning: tillit, mestringstro og handlingsrom. Publisert: 07.03.2024 Hentet fra Psykologi i kommunen 2/2023