Tema: Profesjonsetikk

Denne artikkelen har til hensikt å undersøke om elevenes holdninger til og væremåte i skolen, samt relasjonelle forhold, kan bidra til å forklare kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner. Datamaterialet omfatter 4128 elever fra 5. til 10. klasse. Studien viser at variablene som er undersøkt, har forholdvis lik sammenheng med skolefaglige prestasjoner både for jenter og for gutter, men at jentene skårer høyere, spesielt på de lærervurderte variablene.

Hensikten med denne artikkelen er å løfte fram spor av kritisk tenkning i veiledning som innspill til utvikling av innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningene og i veilederutdanninger. Dette for at utdanningene skal kunne ivareta kravet om kritisk tenkning slik det er formulert i sentrale styringsdokumenter.

Denne artikkelen er basert på en kvalitativ studie blant erfarne lærere. Artikkelen retter søkelyset mot lærernes omtale av elever og hva som påvirker lærernes språkbruk.

- Hvilke endringer av fokus finner vi i lærerstudenters refleksjoner før og etter en praksisperiode i matematikk?

Denne artikkelen argumenterer for at refleksjon er viktig i lærerutdanningen, slik forskning dokumenterer at den er det innenfor den profesjonelle utøvelse av læreryrket. Den drøfter også ulike pedagogiske praksiser som kan styrke refleksjonsprosessen i lærerutdanningen.

Lærerne som denne studien har møtt opplever at kravene som knyttes til profesjonen er på kollisjonskurs med nye styringssystemer med fokus på effektivisering og innsparing. «De beskriver et gap mellom intensjon og virkelighet, mellom det de ønsker å gjøre og det det er mulig å få til», skriver forsker Hilde Larsen Damsgaard.