Kronikk Det ukjente potensialet med todelte stillinger i lærerutdanningen Delte stillinger, kombinasjonsstillinger, praksislærer 2 eller praksis-toere? I dag brukes ulike begrep om lærere som deler arbeidsuka si mellom skolen og høyere utdanning. Det er på tide at dette vage stillingsbegrepet fylles med innhold. Publisert: 05.01.2023 Hentet fra Utdanning og Utdanningsnytt.no 4/2022
Fagfellevurdert «Det er ikkje noko SIM sala bim» – om implementering av skulens innsatsteam mot mobbing i tre vidaregåande skular Skulens innsatsteam mot mobbing (SIM) skal ha eit overordna ansvar og høg kompetanse i arbeidet med læringsmiljø og mobbesaker. Samstundes er SIM ein strategi for korleis utføre dette arbeidet, og kva grunnlag det byggjer på. Publisert: 05.01.2023 Hentet fra Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk 8/2022
Fagartikkel Fra faglitteratur til Facebook − lærerprofesjonens kunnskapskilder i endring De siste årene er det kommet en rekke nye kunnskapskilder rettet mot lærere: podkaster, webinarer, kompetansepakker og nettsider. Spørsmålet er om disse er i ferd med å overta for den tradisjonelle faglitteraturen. Publisert: 04.01.2023 Hentet fra Bedre skole 3/2022
Kronikk Uro og undring om barns skjermbruk og psykiske helse DEBATT: Det er ikke et poeng for meg å legge skylden for barns tilstand på skjermbruk, men skjermbruken styrker i hvert fall ikke tilstedeværelsen mellom mennesker. Publisert: 04.01.2023 Hentet fra forskning.no
Artikkel Med GrunnDig-rapporten har Norge et solid kunnskapsgrunnlag om digitalisering i skolen En milepæl er nådd innen norsk utdanningsforskning når GrunnDig-prosjektet nå kommer med sin sluttrapport. Publisert: 03.01.2023 Hentet fra Kunnskapssenter for utdanning
Artikkel Uklar nytte av bachelor- og masteroppgaver i lærerutdanningene Tilrettelegging for lærerstudentenes datainnsamling krever mye av skolene, men det finnes få rutiner for å dele og formidle resultatene, er et av funnene i ny rapport. Publisert: 03.01.2023 Hentet fra OsloMet - storbyuniversitetet
Artikkel ─ Skulen skal vera ein stad der elevane kan veksa og finna ut kven dei er Kva betyr det å skulle undervise i livsmeistring på tvers av fag i skulen? Å ta ansvar for dei unges psykiske helse? Eller å ta endå meir ansvar for skulen sitt danningsoppdrag og elevanes identitetsutvikling? Forskar Ole Andreas Kvamme reflekterer rundt temaet. Publisert: 03.01.2023 Hentet fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo
Fagartikkel Visible Learning som grunnlag for evidens og forbedringsarbeid i utdanningssystemet I denne artikkelen presenteres det en analyse av hvorfor et fokus på læring er avgjørende i utdanningssystemet. John Hattie sin studie «Visible Learning» settes inn i denne sammenhengen, og det argumenteres for hvordan funnene i denne studien kan brukes i Skandinavia. Publisert: 16.12.2022 Hentet fra Paideia Vol. 9 1/2015
Artikkel Forskere vil gjøre det lettere for lærere og elever å forstå programmering Programmering er på full fart inn i offisielle lærerplaner helt ned på barneskolenivå. Utfordringen er at lærere har lite kunnskap om faget, noe som igjen gjør det vanskelig å lære bort. Dette ønsker forskere ved Høgskolen i Østfold å gjøre noe med. Publisert: 15.12.2022 Hentet fra Høgskolen i Østfold
Dansk — Fagfellevurdert Læreruddannelsens lærebøger – den læringspsykologiske og den undervisningskommunikative position Hvordan tilegner profesjonene seg sine kunnskaper og ferdigheter? Det gjør de gjennom en profesjonsutdanning. Man tilegner seg kunnskap om faget og om forutsetningene for å utøve faget. Og man tilegner seg ferdigheter i å praktisere faget, slik at resultatet fungerer. Publisert: 15.12.2022 Hentet fra Paideia Vol. 3 1/2012
Fagfellevurdert Mellom administrasjon og faglig-pedagogisk arbeid – rektorrollen i reformtid i Norge Profesjonalisering av skoleledelse er en utvikling vi har kunnet se i mange land og som kan ses i sammenheng med desentralisering og tydeligere mål- og resultatstyring av offentlig sektor. Med Kunnskapsløftet ble den norske skolelederen et utdanningspolitisk omdreiningspunkt og ansett å være en viktig endringsagent i implementeringen av reformen. Publisert: 14.12.2022 Hentet fra Paideia Vol. 23 1/2022
Fagfellevurdert Hva betyr gode hverdagssituasjoner i barnehagen for de yngste barna? Små barn trenger forutsigbarhet og stabilitet i hverdagen for å trives og utfolde seg. Det betyr at hverdagslivet i barnehagen er det aller viktigste for ett- og toåringene. Publisert: 13.12.2022 Hentet fra Paideia Vol. 12 2/2016