Artikkel Læringsanalysens uklare horisont En offentlig utredning viser at læringsanalyse fortsatt er et lite kjent begrep i skolen, og det fins få eksempler på praktisk bruk. Men det haster desto mer å få det som angår lovverk og personvern på plass. Publisert: 23.01.2024 Hentet fra Bedre skole 3/2023
Fagartikkel Hvordan masteroppgaver kan skape bedre lærere En entreprenøriell masteroppgave er et alternativ til den klassiske akademiske oppgaven. Målet har vært å finne en oppgaveform som forbereder studentene til den praktiske hverdagen som lærere. Publisert: 22.01.2024 Hentet fra Bedre skole 3/2023
Fagartikkel Samarbeid mellom skole og skolehelsetjeneste – hva forskningen forteller oss Skolehelsetjenesten har en viktig funksjon når det gjelder å støtte sårbare elever, men har også fått i oppgave å arbeide med skolens forbyggende praksis og bidra i skolens arbeid med folkehelse og livsmestring. Kan det bli for mye? Publisert: 17.01.2024 Hentet fra Bedre skole 3/2023
Fagartikkel Undervisning om livsmestring – lærerne har tatt oppgaven på alvor Observasjoner fra klasserom viser at livsmestring er noe som inkluderes i alle fag og i nesten alle klasserom. Lærerne inkluderer livsmestring der de mener det er relevant i faget, og ser dette som noe annet enn livsmestring i tverrfaglige undervisningsopplegg. Publisert: 15.01.2024 Hentet fra Bedre skole 3/2023
Fagartikkel Vitenskapen om tegn – en ny inngang til spesialpedagogisk forskning og praksis Forfatteren av denne artikkelen undrer seg over hvorfor det er skrevet så lite om tegnenes betydning (semiotikk) i pedagogisk og spesialpedagogisk faglitteratur. Publisert: 11.01.2024 Hentet fra Spesialpedagogikk 2/2023
Fagfellevurdert Lærerutdanneren som forsvant? En retorisk analyse av styringsdokumenter for barnehagelærerutdanningen Siden 70-tallet har utviklingen i utdanningssektoren vært preget av delvis motstridende strømninger av desentralisering og sentralstyring, nasjonale og internasjonale impulser, profesjonskamp, reformlag på reformlag og ulik grad av tillit mellom stat og profesjon. Publisert: 04.01.2024 Hentet fra Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk Vol. 9/2023
Engelsk — Fagfellevurdert Critical literacy and digital stock images. The interests of the uninteresting images Hvordan og hvorfor kan kommersielle digitale bildebanker være egnede ressurser for kritisk literacy-arbeid? Publisert: 03.01.2024 Hentet fra Nordic Journal of Digital Literacy (Vol. 18) 3/2023
Podcast Podkast: Kunstig intelligens er lett å bruke, men vanskelig å forstå For undervisere i høyere utdanning: Hvorfor bør studenter og undervisere i høyere utdanning bruke generativ kunstig intelligens (KI)? Vi spurte ringrevene Sten Ludvigsen og Anders Mørch. Publisert: 27.11.2023 Hentet fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo
Fagfellevurdert «Det er gøyere å skrive når noen snakker til deg direkte.» Videorespons er tilbakemeldinger gitt i form av videoopptak. Undersøkelse blant studenter i grunnskolelærerutdanningen viser at de opplever slik respons mer forklarende og utdypende enn i skriftlig respons, og at sammen med skjermopptak av visning av studenttekster var det lettere både å forstå hva faglærer mente, og å revidere teksten sin. Dessuten opplevdes slik respons mer motiverende. Publisert: 24.11.2023 Hentet fra Uniped (Vol. 46) 3/2023
Artikkel Blir eksamen rettferdig når ChatGPT er på banen? Faglærere fikk i år en ekstra utfordring: Hvordan utforme eksamensoppgaver som skal forhindre at studenter kan jukse seg til gode karakterer med ChatGPT. Publisert: 15.11.2023 Hentet fra NTNU, SINTEF Teknologi og samfunn
Fagartikkel Smågruppeundervisning i matematikk bedrer elevenes læringsresultater Økt lærertetthet gir ikke uten videre bedre læring. Man må også endre måten å arbeide på. Et prosjekt innenfor matematikkundervisning i småskolen er et eksempel på hvordan ekstra lærerressurser kan brukes for å bedre elevenes resultater. Publisert: 08.11.2023 Hentet fra Bedre skole 2/2023
Fagfellevurdert Utjevningspolitiske problem og paradoks i fagfornyelsen Stortingsmeldinger gir uttrykk for politiske mål og intensjoner som bidrar til å etablere en politisk virkelighetsforståelse som igjen bidrar til å ramme inn profesjonsaktørenes handlingsrom. Hvilke diskurser og problemer i stortingsmeldinger tilknyttet fagfornyelsen ligger til grunn for målet om sosial utjevning? Publisert: 08.11.2023 Hentet fra Norsk sosiologisk tidsskrift (Vol. 7) 3/2023