Tema: ADD/ADHD

I dag er ADHD den vanligste psykiatriske diagnosen blant barn og unge. Over 17.500 norske barn og unge går nå på ulike «ADHD-medisiner». Dette er en tredobling på ti år. Diskusjonen rundt ADHD og medisinering er ikke ny. Den har vært intens de siste 20 årene. Denne artikkelen omhandler og drøfter diagnosen ADHD og ulike tiltak, både pedagogiske og bruken av medisiner.

Denne artikkelen bygger på en intervjustudie av tre elever med AD/HD om hvordan de opplever skolehverdagen og relasjonen til kontaktlæreren sin.

Et tett og klart definert samarbeid over tid mellom hjem, skole og hjelpeapparatet er nødvendig for å lykkes med både utredning og tiltak for barn og unge med ADHD.

Denne artikkelen tar for seg et prosjekt som har om mål å sette i verk tiltak for å gi urolige barn en god skolestart og forhindre konsekvensene av feil oppfølging og mangel på tilrettelegging. En mor pekte ut prosjektets mål ved å fortelle om et barn som før høstferien i 1. klasse hadde opplevd ikke å bli invitert i to fødselsdager.

Barn med ADHD har en svikt med hensyn til å kunne «sortere» stimuli utenfra og impulser innenfra. Støtten fra omgivelsene er grunnleggende viktig. Det at lærer tar dette på alvor kan gjøre stor forskjell i livet til et barn.

Denne artikkelen drøfter i hvilken grad ressursgruppe som tilretteleggingsmetode, kan være til hjelp for studenter ved universitet/høgskole

Det er en kjent sak at barnehager med høyt sykefravær, utskiftning og ustabil bemanningssituasjon sliter på barn og voksne. Forfatteren av denne artikkelen mener at basebarnehagenes størrelse og organiseringsform ytterligere kan bidra til stressbelastninger for dem som har sitt daglige virke der. Dette gjelder i særlig grad barn som sliter med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker.