Det tar rundt 17 år før barna forteller om det.

«Å VÆRE UNDER FEM ÅR, ER EN RISIKOFAKTOR FOR Å BLI UTSATT FOR VOLD OG OVERGREP.»

1 av 20 barn under 16 år har opplevd seksuelle overgrep, viser en ny undersøkelse. En av ti har opplevd fysisk vold gjentatte ganger i oppveksten. Mer enn 9200 ungdommer mellom 12 og 16 år deltok i undersøkelsen fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). – Å være under fem år, er en risikofaktor for å bli utsatt for vold og overgrep, viser tidligere forskning, fordi de har vanskelig for å slippe unna foreldrene. Det er foruroligende. Derfor er det viktig å avdekke det så tidlig som mulig, sier en av forskerne bak studien, Else Marie Augusti.

GÅ VARSOMT FREM

1 av 20 barn har opplevd alvorlig fysisk vold i oppveksten, som å bli sparket, slått eller banket opp. En av fem har blitt lugget, kløpet eller fått klapps med flat hånd. For rundt en fjerdedel av barna skjedde volden før de var seks år. En av fem har opplevd psykisk vold fra foreldre. – Det ser vi alvorlig på, sier forskeren. Seks prosent av barna har opplevd seksuelle overgrep fra voksne. En av ti som blir utsatt for seksuelle overgrep, opplever det før de er seks år. Under halvparten av dem har fortalt noen om det. Foreldrene er overgripere i 25 prosent av tilfellene. – Vi må tørre å tenke tanken om at vold og overgrep skjer, først da tør man se etter, sier Augusti. Hun råder barnehageansatte til å gå varsom frem og ikke presse barnet. Still åpne spørsmål. – Vær lyttende og engasjert hvis du får et barn i tale, ikke vær dømmende, men bekreft det barnet sier. Du trenger ikke si så mye når barnet først snakker, sier Augusti.

FØR DE ER SEKS ÅR: En av ti som blir utsatt for seksuelle overgrep, opplever det før de er seks år, forteller forsker Else Marie Augusti ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Foto: Annika Belisle

«BARNA SENDER UT TESTBALLONGER FOR Å SJEKKE OM DU ER EN VOKSEN SOM TØR Å HØRE HISTORIEN.»

OVERGRIPEREN ER IKKE ET MONSTER

Hun sier de ansatte ikke skal være redde for at barna kan bli traumatisert av å snakke om sine erfaringer i trygge omgivelser, og at det er viktig at barna får vite at de ansatte har en plikt til å si ifra og gjøre noe. Forskeren sier det finnes myter om vold og overgrep; overgriperen er et monster, og barn blir tatt inn i biler. Barn som utsettes for overgrep, får ikke det til å stemme med virkeligheten. – Barn som utsettes for overgrep, er ofte også glad i foreldrene sine, foreldrene er ikke monstre, sier Augusti. Psykologspesialist Ane Simonsen mener det er like viktig for barnehagelærere å øve på å snakke med barn om vold og overgrep som å ha brannøvelser. – Hvem er vel flinkere til å snakke med barn enn barnehageansatte, men det store hinderet er at folk kvier seg for å ta tak i det, sier Simonsen. Hun jobber i Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Øst (RVTS Øst). De har laget verktøyet «Snakke », et digitalt verktøy der du kan øve på vanskelige samtaler med barn.

BARNA SENDER TESTBALLONGER

– Barna sender ut testballonger for å sjekke om du er en voksen som tør å høre historien. For at vi voksne skal fange det opp, må vi tro på signalene, sier Simonsen. I stedet for å tenke at det ikke er noe, så bør ansatte stille seg spørsmålet om hva de tror er årsaken til det barn forteller, mener Simonsen. Åpne spørsmål er bedre enn lukkede. Bekreft det barnet forteller, lytt mer enn du snakker og tål pauser. Andre tips i samtalen med barna er å møte barnet med nærhet og interesse. Ikke press barnet til å snakke.

Plakaten er hentet fra Første steg 1/2020. Klikk på bildet for høyoppløselig bilde.

Plakaten i PFD-format