15 råd til deg som er russeforelder

Har du russ i huset til våren? En psykologspesialist og politiet har 15 råd til deg som er russeforelder.

Tekst: Ina Midttveit

Artikkelen er hentet fra Læringsmiljøsenteret.

Artikkelen har også vært publisert på Forskning.no

Klara Øverland. Foto: Jeanette Larsen

I russetiden kan ungdom gjøre ting de ellers ikke ville gjort. Til tider er ungdommen rasjonell, får gode karakterer, men plutselig er hun eller han med på noe som virker lite rasjonelt og kanskje ulogisk sett fra voksnes ståsted.

– Mange lurer på hvorfor det er slik, og hvorfor ungdommen plutselig havnet i en situasjon hvor de tok dårlige valg. Etterpå så lurer de selv på hvordan det kunne skje og føler skam. I russetiden kan noen russ komme opp i slike situasjoner, sier Klara Øverland.

Hun er psykologspesialist og førsteamanuensis på Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Hun forteller at det er ulike grunner til at ungdom i russetiden kan risikere å bli med på ting de ellers ikke ville vært med på.

– Mange opplever at det å høre til i fellesskapet er ekstra viktig i denne perioden og mange strekker seg langt for ikke å risikere å miste status eller venner. Ansatte som jobber i skolen forteller at de opplever hvor sårbare ungdom er spesielt i denne perioden, sier hun.

Samtidig ønsker hun ikke å svartmale russefeiringen.

– Det er mange flotte ungdommer og russ. De etablerer miljøer og får nye venner i russetiden. De samler inn penger til veldedige formål og er samfunnsengasjerte. Noe som blir mer populært blant mange russ er å drive russebuss. Det kan på mange måter sammenlignes med å drive en liten bedrift. Det skal planlegges, lages budsjett og ledes.

– Russen trenger trygge voksne de kan snakke med om de opplever noe som vanskelig, sier Klara Øverland, psykologspesialist og førsteamanuensis.]
– Russen trenger trygge voksne de kan snakke med om de opplever noe som vanskelig, sier Klara Øverland, psykologspesialist og førsteamanuensis.

Ungdomshjernen i utvikling

I barne- og ungdomsårene er hjernen ikke ferdig utviklet. En del av hjernen som utvikles tidlig kalles amygdala. Dette området reagerer veldig raskt, for eksempel med redsel eller aggresjon, og er viktig for menneskers overlevelse.

Frontallappene er den delen av hjernen som utvikler seg senere og har ansvar for blant annet organisering og planlegging. Denne delen er ikke ferdig utviklet før ved 25-årsalder.

Det skjer også en del endringer i følelsesutviklingen i ungdomsårene. I puberteten kan følelsene, som ligger i det limbiske senteret, ofte ta overhånd. Følelsene styrer i større grad hvilke beslutninger ungdom tar enn hos voksne, og følelsene kan bli veldig intense uten at ungdommen alltid vet hvordan de skal håndtere dem.

– Dermed påvirkes evnen til rasjonell beslutningstaking, grad av selvkontroll og risikoatferd, sier Øverland, og utdyper:

– Det betyr at ungdom kan ta litt impulsive, rare beslutninger og ikke helt klarer å se konsekvensene av handlingene sine fordi de først og fremst reagerer med følelser. I tillegg kan bruk av rusmidler ha negativ effekt på de samme områdene i hjernen, slik at logisk tenkning ikke koples på.

Øverland forteller videre at ungdom har en tendens til å handle på impuls, at de kan mistolke andre ungdommers følelser eller engasjere seg i risikofylt atferd. Samtidig er det mindre sannsynlig at de tenker før de handler, tar pause for å revurdere handlinger eller endrer farlig atferd.

– Heldigvis er slike handlinger i mindretall, men vi vet at noen opplever negative hendelser i russetiden som fører til anger og lav selvfølelse. Dette skjer gjerne i forbindelse med festing og inntak av rusmidler. Det kan da være risiko for at ungdom som tidligere ikke har hatt så store problemer, havner i situasjoner hvor de tar dårlige valg, og som får negative konsekvenser for dem. Dette kan for eksempel være lovbrudd i russetiden.

Kan ikke fraskrive seg ansvar

Selv om vi har denne kunnskapen om hjernens utvikling, kan vi ikke fraskrive ungdom ansvar. Når de er 16 og 18 år er det noen lover som gjelder og det er klare forventninger til at de skal vite hva som er lovlig og ulovlig.

– Ungdom vet vanligvis hva som er rett eller galt, så handlingene de gjør kan som regel ikke forklares med at de ikke visste. Kunnskapene vi har om ungdomshjernen i utvikling kan brukes som bakgrunnsinformasjon eller til å forklare hvorfor følelsene ofte tar overhånd, og dermed være med på å forklare hvorfor ungdommen havnet i den negative situasjonen, sier Øverland.

– Siden russetiden foregår midt i ungdomsårene kan mange ha behov for voksenkontakt og hjelp til å sortere tanker og følelser. Foreldre, helsesykepleiere og rådgivere i skolen og lærere er helt sentrale i dette arbeidet.

Trygge voksne er viktig

Forskning om barns utvikling viser at systematisk arbeid er viktig for å forebygge og stoppe negativ atferd.

– Det betyr at russ, voksne i skolen, helsetjenesten, foreldre, kommuner og politi må samarbeide. Ungdom har selv ansvar for egne handlinger, men de må følges opp av voksne, sier Øverland.

Fylkeskommunen i Rogaland har sammen med Sør-Vest politidistrikt gjennomgått saker som russ har vært involvert i og stort sett oppfører de fleste seg bra, men det skjer noen episoder med rusmisbruk, deling av bilder, ekskludering og vold i russetiden. Funnene er samlet i en egen rapport.

På bakgrunn av rapporten er det utarbeidet noen råd og tips til foreldre. De 15 rådene som er listet opp under kan selvsagt også brukes av lærere og andre som jobber med ungdom.

Hovedbudskapet er at det er viktig at russen har trygge voksne de kan snakke med om de opplever noe som vanskelig.

– Av og til er det nok å møte en trygg voksen som lytter, kanskje gir noen råd og finner løsninger sammen med ungdommene. Du som er voksen er viktig i ungdommers utvikling og liv. Du kan hjelpe dem på rett vei ved å være til stede og vise at du bryr deg, sier Klara Øverland, som her deler rådene fra rapporten:

15 råd til deg som har russ i huset:

  1. Vær lydhør for russens positive og negative opplevelser. Skap avstand i tid før du reagerer på negative hendelser.
  2. Russefeiringer utfordrer noen ganger etablerte normer og holdninger i lokalsamfunnet. Gi dette en grad av aksept, inviter gjerne til drøfting, men vær tydelig på hva du mener er rett og galt.
  3. Ungdom baserer i stor grad sitt «verdensbilde» på følelser og kan være impulsive og vågale. De kan trenge hjelp til å regulere dette. Det gjøres best i «fredstid» med voksne som er rolige, lytter og viser respekt, og utfordrer dem med fornuftige tanker og refleksjoner.
  4. Husk at ungdom kan ha godt av rammer, også i russetiden, men ikke vær urimelig.
  5. Hjelp russen med matinntak og søvn.
  6. Hjelp russen med å tilrettelegge for skolearbeid og oppmuntre til skoledeltakelse.
  7. Vært interessert i russetiden! Spør russen hvor de skal og hvem de er sammen med, for eksempel på fest, eller hvem de «ruller» med.
  8. Ta tidlig kontakt med skolen (eller andre foreldre) ved emosjonelle vansker, for eksempel ekskludering, depresjon og ensomhet.
  9. Moderer kjøpepress og følelsen av at «alle må ha det eller den» for å være populær.
  10. Bidra til gode verdioverføringer når det kommer til inkludering.
  11. Det er lov til å si nei til russeturer til Syden.
  12. Søk støtte hos familie og venner når det røyner på og ikke vær redd for å be om hjelp.
  13. Innled foreldresamarbeid tidlig.
  14. Ta kontakt med hjelpetjenester, som fastlege eller helsesykepleier/rådgiver dersom det skjer uønskede hendelser, eller kontakt politiet hvis russen din blir utsatt for lovbrudd eller krenkelser.
  15. De rusforebyggende tiltak som foreldre gjennomfører må også gjelde i videregående skole – og da i særdeleshet i russetiden. For eksempel en voksen sjåfør som er tilgjengelig og gjør avtaler om kjøring og henting.

Litteraturhenvisninger

Anette Frøyland, Klara Øverland m.fl: Erfaringssrapport Russ 2019, Sør-Vest politidistrikt. En kartlegging av forebyggende arbeid og erfaringer med russen i Sør-Vest pd 2019 blant politi- og skoleansatte i Rogaland.

Foreslåtte artikler