Omsorg er fjernet!

Høsten 2013 startet den nye barnehagelærerutdanningen opp. Med overgang fra førskolelærerutdanning til barnehagelærerutdanning ble Rammeplan for førskolelærerutdanning erstattet med Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (Kunnskapsdepartementet 2012). Rammeplanen er et viktig dokument fordi den utgjør det lovmessige grunnlaget for utdanningen og derved legger premisser for innholdet i den. Rammeplanene for de to utdanningene er svært forskjellige i omfang og innhold, hvilket danner utgangspunktet for denne artikkelen.

Da jeg studerte den nye rammeplanen for barnehagelærerutdanningen (KD 2012),oppdaget jeg til min store overraskelse at omsorgsbegrepet mangler. Dét er oppsiktsvekkende! Jeg spør: Hvordan skal vi skal forstå at rammeplanen uten omsorgsbegrepet?

Et brudd med barnehagetradisjonen

Lars Løvlie ble intervjuet i Første steg nr. 1/2011. I artikkelen sammenligner Løvlie likheter og forskjeller mellom dannelsesperspektiver i skole og barnehage. Blant annet framhever han følgende bekymring:

I den nye forskriften for rammeplan for grunnskolelærerutdanningen finner vi ingenting om omsorg, hvilket vi gjorde i de eldre versjonene fra 1999 og 2003. Det pedagogiske perspektivet er faktisk blitt trukket ut av rammeplanen og erstattet med det nasjonale  kvalifikasjonsrammeverket – det er selsomt … (Løvlie, 2011, s.18)

At  omsorg  er  blitt  usynlig  i  læreplanen for skolen er kanskje ikke så overraskende, sett i lys av økt fokus på læringsutbytte og læringsresultater. Men at omsorg også er fraværende i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning, er fra mitt sted sett svært urovekkende. Jeg vil i fortsettelsen begrunne og redegjøre for kritikken jeg reiser, og løfte fram det jeg vil hevde er et brudd med innholdet i vår etablerte barnehagetradisjon.

Rammeplanprosessen

La oss ta et tilbakeblikk på prosessen fram til vedtak av rammeplan for den nye barnehagelærerutdanningen. Høsten 2011 fremmet rammeplanutvalget forslag til forskrift for ny rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning. Ved gjennomlesning av utkastet finner man omsorgsbegrepet omhandlet fire ganger. Siden disse formuleringene ikke er med i den vedtatte planen, er det relevant å se hva utkastet beskrev. Omsorg ble behandlet under to forskjellige paragrafer som jeg vil presentere og kommentere.

§ 1 Virkeområde og formål: Forskriften skal sørge for at utdanningen kvalifiserer kandidaten til å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling i samarbeid og forståelse med hjemmet.

I denne formuleringen er formålsparagrafen fra barnehageloven mer eller mindre sitert ordrett og tilpasset utdanningens formål. Det kan synes hensiktsmessig siden de kommende barnehagelærerne skal iverksette oppdraget som er nedfelt i barnehageloven. Derfor kan det være relevant og sentralt at man framhever og vektlegger denne forbindelseslinjen.

Under paragraf 2 Læringsutbytte, kan man videre lese følgende uttrykk under læringsutbytteformuleringene knyttet til kunnskaper og ferdigheter:

Kandidaten har kunnskap i barnehagens fagområder og om pedagogisk arbeid og danning gjennom omsorg, lek og læring.

Formuleringen «danning gjennom omsorg, lek og læring» er ordrett fra rammeplan for barnehagen og er sågar en egen overskrift i læreplanen (KD 2011, s.15). Målet med rammeplanen er å gi barnehagelæreren «en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet» (KD 2011, s.4). Det kan være en god begrunnelse for å skape forbindelseslinjer mellom rammeplan for utdanningen og rammeplan for barnehagen og det oppdraget studentene skal forvalte som kommende barnehagelærere.

Dernest om Ferdigheter:

Kandidaten kan selvstendig og i samarbeid med andre lede omsorgsfulle og kreative prosesser med fokus på barns helhetlige læring og opplevelse av mestring. Kandidaten kan identifisere særlige behov hos enkeltbarn slik at alle får den omsorg og hjelp de trenger og har rett til.

Vi kan gjenkjenne understrekingen av at barn har rett til omsorg nedfelt i rammeplan for barnehagen (KD 2011, s.29). Forslag til forskrift om rammeplan la seg tett på barnehagelovens og rammeplan for barnehagens omtale av omsorgsbegrepet. Hva har så skjedd i den endelige og vedtatte rammeplanen? Det er forunderlig at omsorgsbegrepet, som det eneste av de fire kjernebegrepene fra barnehageloven (omsorg, lek, læring og danning), rett og slett ikke eksisterer i den nasjonale forskriften. Hva slags signal er det, og hva kan være forklaringen på denne avgjørelsen? Og hvorfor vie rammeplanen så stor oppmerksomhet?

Rammeplanens funksjon

Rammeplan og læreplan er begge begreper for plandokumenter rettet mot oppdrag for lærere i utdanning (barnehage, skole og høyere utdanning). Derfor er det relevant å rette oppmerksomhet mot hvilken funksjon rammeplaner skal ha.

Både rammeplaner og læreplaner er forpliktende, men rammeplaner er mindre instruerende og gir større grad av frihet (Rønning 2013). Planene skal fungere som bindeledd mellom politikk og skole/barnehage, og er derfor sentrale dokumenter, skriver Karseth og Sivesind (2009, s.27). Videre understreker Gundem (1990) at læreplaner har flere funksjoner og skal blant annet informere og formidle noe om innholdet og prioriteringer for utdanningen. Sist, men ikke minst, ønsker myndighetene å styre gjennom vedtatte læreplaner (Gundem 1990).

Det handler om intensjoner og målsettinger, og aktuelle strømninger i tiden vil gjenspeiles i dokumentene. Derfor er hva som blir valgt bort eller tilføyd, verdt å iaktta. Hvordan kan vi forstå utelatelsen av omsorg sett i et historisk lys om barnehagen og utdanning av barnehagelærere?

Omsorg og barnehagehistorien

Historisk sett var omsorg en sentral begrunnelse for etablering av barneinstitusjoner i Norge. Asylet, som var forløper til barnehagen, ble etablert som sosialt hjelpetiltak med vekt på omsorg og tilsyn (Greve, Jansen og Solem 2014).

I internasjonale sammenhenger fremhever man det nordiske barnehagetilbudet som særpreget ved «at de bygger på et helhetlig og integrert syn på omsorg, lek og læring» (ibid. s. 138). Disse kjernebegrepene, som representerer den nordiske barnehagepedagogikken, gjenfinner vi i barnehageloven og de har utgjort et sentralt fundament i rammeplan for barnehagen (Tholin 2013). Med dette korte historiske risset kan vi konkludere med at omsorg har hatt en sentral plass i barnehagen.

Omsorg og førskolelærerutdanning

Har omsorg hatt en like selvfølgelig plass i rammeplan for utdanning av førskolelærere (Utdannings- og forskningsdepartementet, UDF, 2003)? Det er et aktuelt spørsmål i denne sammenhengen. Omsorg er omtalt under fire forskjellige overskrifter som jeg vil ytterligere kommentere:

1.2 Å være lærer, 1.4 Samfunn, barnehage/skole, lærerutdanning, 2.1 Formål og egenart, og 3.1 Pedagogikk.

Kapittel 1.2 og 1.4 var felles for både utdanning av førskolelærere  og grunnskolelærere. Altså var omsorg et grunnlag for begge utdanningene. Det er et tankekors at nettopp omsorg nå er fraværende i begge de rådende rammeplanene for utdanning av både grunnskolelærere og barnehagelærere. I de øvrige to kapitelene er omsorg synliggjort som sentralt element i forhold til sosial og didaktisk kompetanse for førskolelærerstudentene. Videre er omsorg, lek og læring koblet sammen. Per i dag går det siste kullet med førskolelærerstudenter som blir utdannet i tråd med denne rammeplanen. At omsorg danner grunnlaget for og utgjør en profil ved utdanning av barnehagelærere, trodde jeg var en opplagthet. Imidlertid er denne tradisjonen nå brutt. Hva kan være årsakene til dette bruddet?

I takt med grunnskolelærerutdanningen?

Det kan være flere begrunnelser for dette grepet – eller kanskje ikke? Det eksisterer ingen dokumenter som redegjør for de valgene som ligger til grunn for endringer fra utkastet til vedtatt rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kan en forklaring være at grunnskolelærerutdanningen var forbildet? Jeg har allerede trukket fram Løvlie (2011) som stilte seg kritisk til at omsorg var fjernet fra rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Dermed blir det nødvendig, sett fra mitt ståsted, å spekulere i om likhet med grunnskolelærerutdanningen var forklaringen på å fjerne omsorg også i rammeplan for barnehagelærerutdanningen.

Løvlie (ibid.) hevder at det er sammenheng mellom økt krav til fokus på læring og læringsutbytte som ligger til grunn for at omsorg blir usynlig i rammeplanen. Kanskje ønsker man å tone ned omsorg for i sterkere grad å framheve læring i utdanningen?

Jeg har selv uttrykt bekymring for denne tendensen, og har hevdet at «omsorg usynliggjøres og trenger er tydeligere posisjon» (Tholin 2011). Det kan se ut til at det er grunnlag for forsterket uro.

I utakt med forskning?

Jeg vil hevde at Forskrift om barnehagelærerutdanning er i utakt med forskning om hva som kjennetegner barnehager av høy kvalitet. Ifølge en forskningsoversikt utarbeidet av Utdanningsdirektoratet (2014), viser man til at prosesskvalitet som omfatter samspill mellom menneskene i barnehagen, altså omsorg, er en sentral indikator på høy kvalitet. Positive interaksjoner mellom voksne og barn og sensitive voksne som engasjerer barna, er svært betydningsfullt for barns trivsel og utvikling.

Også internasjonal forskning dokumenterer den betydningen sosiale relasjoner og samspill har for trivsel og læring (Sylva et.al. 2003). Omsorg er det uttrykket fra barnehagepedagogikken som i sterkest grad representerer gode relasjoner og samspill. Da er det et tankekors at omsorg mangler i rammeplan for utdanning av barnehagelærere.

I utakt med samfunnsmandatet?

På bakgrunn av de analysene jeg her har presentert, vil jeg hevde at rammeplan for utdanning av barnehagelærerprofesjonen også er i utakt med barnehageloven (KD 2010). Det er svært problematisk at det eksisterer et vesentlig sprik mellom samfunnsmandatet, barnehageloven, og det utdanningen kvalifiserer for.

En barnehagelærerutdanning må speile oppdraget profesjonen er gitt gjennom samfunnsmandatet.

I utakt med det helhetlige læringsbegrepet?

Tradisjonelt sett har omsorg og læring være knyttet sammen i det helhetlige læringsbegrepet (Tholin 2013). Har man glemt denne sentrale koblingen og særpreget ved den nordiske tradisjonen? Greve, Jansen og Solheim (2014) uttrykker bekymring for «barnehagens sjel». Det er sterkt press på barnehagen og mange ønsker å pålegge barnehagelærerne mange oppgaver.

Den bekymringen deler jeg. Hva slags barnehagelærere ønsker vi oss for barna i den framtidige barnehagen? Hva slags innhold skal barnehagen ha? Dette er sentrale spørsmål for barnehagelærere og barnehagelærerutdannere. Jeg vil hevde at det er skjellig grunn til å være urolig også for «barnehagelærerutdanningens sjel».

Gjeninnfør omsorgsbegrepet!

Tendensen med korte og mer konsise rammeplaner kan bidra til at sentrale begreper og innholdsområder blir fjernet. Det er videre betimelig å undersøke om økt læringstrykk har resultert i at omsorg er i «skyggen» av læring, og har mistet sin sentrale rolle (Tholin 2011).

Jeg støtter meg til Gert Biestas argumentasjon om at læring har «fjernet vår oppmerksomhet fra relasjonenes betydning i pedagogiske prosesser og praksis» (2014, s.87). Jeg håper at jeg herved har fått begrunnet hvorfor det er nødvendig at rammeplan for barnehagelærerutdanningen blir vurdert på nytt og at man gjeninnfører det sentrale omsorgsbegrepet.