Lesson Study som metode i skolebasert kompetanseutvikling

Lesson Study er en metode der lærere i fellesskap planlegger undervisning, observerer hverandre og sammen reflekterer over gjennomført undervisning for stadig å kunne gjøre undervisningen bedre.

Lesson Study stammer opprinnelig fra Japan, der metoden har fått navnet Kenkyou jugyou som på norsk kan oversettes til forskningstime (Munthe, Baugstø, Haldorsen, 2013). Det handler om at lærerne forsker på egen praksis der målsettingen er å øke elevenes læringsutbytte. I Lesson Study arbeider lærerne i små grupper. De diskuterer elevenes læringsmål for en økt eller en periode, og de planlegger undervisningen sammen.

Deretter observerer lærerne undervisningen til hverandre og reflekterer over det de har observert i etterkant. På bakgrunn av denne erfaringsdelingen, gjøres små justeringer før ny utprøving, observasjon og erfaringsutveksling. Til slutt deler lærergruppene erfaringene sine med de andre lærerne på skolen. Modellen under illustrerer arbeidsgangen i Lesson Study-metoden:

Lesson Study i Ungdomstrinn i utvikling

Faktorer som er av stor betydning for hvordan det arbeides med satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling ute på den enkelte skole, er avhengig av hvor langt skolene har kommet i arbeidet med satsingsområdet, hvem som er veileder og hvordan veiledningen organiseres.

Mange av skolene har likevel det til felles at det pedagogiske utviklingsarbeidet drøftes i skolenes møtetid. Her diskuterer en gjerne bakgrunnsdokumentene for satsingsområdene og beskrivelsene av god praksis i undervisningen (www.udir.no/ungdomstrinnet) og nye metoder for undervisning prøves ut og drøftes. Fellestida er også den tida veiledere fra UH-sektoren bruker til å gi sine faglige innspill.

Innholdet i fellestida bidrar gjerne til at lærerne stiller spørsmål ved eksisterende praksis som: Hvordan arbeider vi med grunnleggende ferdigheter ved vår skole? Hva betyr det at jeg er skrivelærer i mitt fag? Hva kjennetegner skriving i mitt fag? Hvordan samarbeider vi om skriveopplæringen ved vår skole? Hva er norsklærerens ansvar og hva er faglærerens ansvar i skriveopplæringen?

I ungdomstrinnsatsingen kan Lesson Study-metoden være egnet når team på en skole skal planlegge undervisning sammen. Utgangspunktet kan være et faglig spørsmål som har oppstått i forbindelse det som har vært diskutert på fellesøkter, i veiledningssituasjoner med UH eller det kan være spørsmål som har grodd fram av lærernes gradvise endring av egen undervisningspraksis. Når undervisningen er ferdig planlagt, gjennomfører én av lærerne undervisningsøkta med de andre lærerne som observatører.

Etter at undervisningen er gjennomført, møtes teamet eller gruppa igjen for å analysere undervisningsøkta og for å reflektere over hvordan undervisningsopplegget fungerte i praksis. På bakgrunn av disse refleksjonene justeres den videre undervisningspraksisen.

Det kan oppleves sårbart å ha observatører inne i klasserommet, men denne metodens styrke ligger i at hele teamet eller gruppa er ansvarlige for det faglige innholdet og de metodene som er valgt. Dette fører til en større oppmerksomhet rundt undervisningen og elevenes læring framfor mot den som gjennomfører undervisningen. Det er den planlagte undervisningen og elevenes læringsutbytte som er sentralt for observasjonen. Dette bidrar til at fokus flyttes fra læreren og slik blir det tryggere å la andre lærere observere egen undervisning.

Refleksjonsøkta i etterkant av undervisningen kan med fordel være styrt gjennom at alle deltakerne skriver en refleksjonslogg (tenkeskrivingsøkt på ca. tre til fem minutter). Med bakgrunn i tenkeskrivingen deler hver enkelt tankene sine med resten av gruppa etter tur. På denne måten blir alle ansvarliggjort og alle kommer til orde i refleksjonen. Den læreren som gjennomførte undervisningen, bør få starte med å si noe om sin egen opplevelse av økta før de andre får komme med sine refleksjoner. Alle bør starte med å si noe om hva som var bra i økta de nettopp observerte.

Et sentralt element i Lesson Study er at lærerne formidler videre det de har lært gjennom å planlegge, observere og reflektere over undervisning i fellesskap. Slik kan arbeidet med Lesson Study være med på å utvikle en læringskultur ved skolen. I følge rapporten En gavepakke til ungdomstrinnet er erfaringsdeling en sentral faktor for å lykkes med skolebasert kompetanseutvikling (Postholm m.fl., 2013).

Skrivestien

Skrivesenteret har utviklet en kostnadsfri nettressurs, Skrivestien, som kan brukes i en skolebasert kompetanseutvikling i skriving som grunnleggende ferdighet. Denne ressursen er strukturert i en modell med mange likhetstrekk fra Lesson Study-metoden. Ressursen strekker seg over sju fagsamlinger og sju refleksjonssamlinger. Mellom fagsamlingene og refleksjonssamlingene legges det opp til at lærerne i fellesskap, enten i faggrupper eller team, sammen planlegger og gjennomfører ei eller flere undervisningsøkter, og hvor refleksjoner fra denne utprøvingen deles i den påfølgende refleksjonssamlingen. Skrivestien gir forslag til oppgaver som skal prøves ut i egen praksis, men det er ingen ting i veien for at lærerne selv kan komme med innspill til disse oppgavene. Det lærerne ønsker å prøve ut vil i stor grad være avhengig av spørsmål som dukker opp i diskusjonene lærerne har på de enkelte fagsamlingene.

Nedenfor ligger to artikler fra Bedre skole som gir en kort innføring i hvordan en kan organisere et arbeid inspirert av Lesson Study samtidig som de gir et innblikk i metoden brukt i praksis: